Meretes verden

Etter vår flotte uke i Toscana satte vi igjen kursen nordover mot Milano. Denne gangen skulle vi holde oss på Middelhavssiden av Italia, og vi ønsket å besøke Cinque Terre - fem små fiskerlandsbyer som ligger klort opp i fjellsiden langs den itailienske rivieraen. Byene er på Unescos verdensarvliste, er bilfrie og er fulle av turister.
Vi hadde forhåndsbestilt et forholdsvis rimelig hotel et godt stykke fra dette turistområdet, men like ved hovedfartsåren nordover mot Genova. La Greppia som lå litt nordøst for La Spezia, var rent og enkelt, og hadde deilige passe myke senger. Alle sengene vi hadde ligget i de foregående 11 nettene var mer eller mindre steinharde. Eieren Antonio var vennligheten selv, og måtte stadig klappe vår blonde femåring på hodet. Vi kom til La Greppia litt utpå dagen, men ville likevel ta turen for å få sett noen av de fem fiskerlandsbyene. Vi kjørte via La Spezia, og inn på noen svingete og smale veier i området som også er nasjonalpark. Vi passerte nedkjørslene til de tre sørligste byene for så å kjøre ned til Vernazza. Fra parkeringsområdet i Vernazza var det ca 1 kilometer å gå ned, og vi ble imponert over oppfinnsomheten for å utnytte hardt tiltrengt tomteområde.


Vi var skrubbsultne, og måtte finne oss et sted for å spise før ungene skulle bade, og valgte restauranten på moloen ut mot sjøen. Vi var alle skjønt enige om at de kunne ha gjort atskillig mer ut av den flotte plasseringen, men spiste våre pizzaer som var som pølser på Ikea - det vil si vomfyll.


Vannet i havnebassenget så skittent ut, og vi fikk overtalt ungene til at badingen måtte utsettes til neste by. Vi snirklet oss opp og ned langs veiene i nasjonalparken, og kjørte ned til den nordligste av de fem små fiskerlandsbyene, Monterosso. Da vi kom såpass sent på dagen var vi heldige og fikk plass i parkeringshuset som lå så nært man kan komme denne landsbyen. Monterosso var så absolutt en mye hyggeligere by enn den første vi besøkte. Den var mer åpen og luftig , og hvor enn vi gikk kjente vi de deiligste dufter. Vi fant raskt stranda med deilig rent og passe varmt middelhavsvann, små steiner og noen fine bølger som ungene koste seg i.


Frokosten på La Greppia var som de fleste italienske frokoster preget av mye søtmat og kaker, men vi fikk også frukt, grovbrød og yoghurt- Tedrikkere kunne velge blant over 20 teer, mens kaffedrikkerne kunne bestille hva de måtte ønske av Antonio og sønnen hans.
På vei mot Milano kjørte vi langs den italienske riviera hvor vi ønsket å finne et sted og bade og et sted hvor vi kunne spise deilig ligurisk sjømat. Den gang ei. Mellom La Greppia og Genova fant vi ikke én eneste parkeringsplass verken for bading eller for en matbit. Jeg som er ganske avhengig av å få jevnlig tilførsel av mat var temmelig gretten da vi etter timer med leting og kjøring kom til Genova hvor vi måtte sette kursen innover i landet, og gi opp målet om bading og deilig sjømat. Vi har nå notert oss til neste italiatur. Ikke tro at du skal finne en ledig parkeringsplass langs rivieran på en søndag. Da er alle italienere også ved kysten. 
Vi hadde bestilt rom for to netter på samme hotel, Novo-tel Malpensa, som vi bodde på da vi først kom til Italia, og kom heldigvis frem før de stengte bassenget for kvelden slik at det likevel ble litt bading på oss. Til middag forsøkte vi hotellets restaurant. Menyen så ut til å være en standardmeny for alle hotellene i Novotelkjeden, var forholdsvis dyr og ikke veldig fristende. Vi ble ikke veldig mette, og var skjønt enige om at dette ikke var en restaurant vi ville anbefale.
Vår siste dag i Italia ønsket vi å bruke i Milano. Vi fikk levert leiebilen vår på Malpensa, og kjøpte togbilletter for å ta Malpensa Express til byen. Merkelig nok så hadde de ikke billettautomater, så man må stå i kø til billettlukene for å få seg billetter. Fra endestasjonen for toget tok vi undergrunnen til Milanos flotte katedral og vi fikk sett både denne, oksen hvor en skal snurre seg rundt på helen for hell og lykke, byens berømte motestrøk og fikk rett og slett en liten smakebit på denne storbyen. Ungene fikk handlet litt, og vi fikk oss en deilig lunsj på en restauranten St. Lucia som vi fikk anbefalt av noen australske motefolk som vi traff på toget inn til byen.
 

Turen tilbake til hotellet ble noe hektisk da det viste seg at de to minste barna kun hadde fått enveisbillett på Malpensa Express. Nye billetter ble kjøpt, og vi rakk toget med et nødskrik.
Vel fremme på hotellet beordret jeg mann og barn ned i baren mens jeg pakket koffertene våre i fred og ro. Vin- og oljeflasker ble pakket inn i sokker, armringer og kartong og fordelt i de harde koffertene, mens alt annet som en familie på fem har med seg på 14-dagers ferie ble stappet rundt i de nevnte kofferter og i et par-tre andre kolli.


Reisen hjem til Bergen gikk via et lite og bekymringsfritt stopp i København. Ved hjemreise fra utlandet forsøker vi i det lengste å unngå Gardermoen hvor en må ta ut bagasjen, fortolle den og sjekke den inn igjen før en går ombord i flyet til ens endelige destinasjon. Tre ganger har vi opplevd at tiden i Oslo har vært for knapp slik at vi har måttet gå til flyet til Bergen uten å ha fått ut bagasjen. Med stopp i København går det stort sett alltid bra, så også denne gangen.
Til tross for at Bergen møtte oss med regn og en tredjedel av gradene vi hadde blitt vant med i Italia, så var det jammen meg godt å komme hjem. Å komme hjem til egen seng, grovt brød, skummet melk og norske aviser er alltid godt, men det er nesten slik at en må være borte en stund for virkelig å sette pris på selvfølgelighetene hjemme.
Nå, noen uker etter hjemkomst er de harde italienske madrassene nesten glemt, mens tanken på sol, hyggelige mennesker, badende og lykkelige unger, deilig mat, god vin, olivenlunder, skyfri himmel og fantastiske byggverk stadig vender tilbake i mine tanker. Italia - vi kommer gjerne igjen!

Vår uke i Lamole midt i vinområdet Chianti dreide seg en del bading, litt soling, deilige solmodne tomater, deilig italiensk is, kaldt vann på flaske og annen god mat og drikke.
Det viste seg at et par av kokkene på vår nye favorittrestaurant var norske, og leide leilighet i samme hus som oss. Vi spurte og grov, og fikk vite en masse om området av dem, så tusen takk til Siri, Tor og deres venninne Marianne.
Vi besøkte Panzano, en liten by som ser ut til å ligge på en bakketopp, og som var en del av utsikten fra huset vårt. Vi besøkte søndagsmarkedet der, og hørte stadig norske stemmer rundt om kring. Området skal være et av de bedre for Chiantivin.
Vi tok oss en kjøretur til Siena hvor vi besøkte Piazza al Campo og den utrolig vakre katedralen der.



Katedralen var nesten verdt turen i seg selv, og om man glemmer man bør ha tildekkede skuldre i katolske kirker, så får du med et tynt papirsjal i inngangspartiet. Jeg fikk et slikt et over mine bare skuldre, og fjortenåringen ett rundt sine bare lår.



En deilig is fikk vi også i en isbar hvor jordbærisen var dekket av jordbær, sjokoladeisen var dekket av klumper med sjokolade, sitronisen pyntet med sitron osv. Rålekkert spør du meg!



Vi besøkte Greve og byens berømte slakter hvor annenhvert lår som hang til tørk fortsatt hadde hale.



Vi tok en tur til Montepulciano som var åsted for fiminnspillingen av Twilightfilmen "New Moon", og vi nøt Toscana og Chiantiområdet som best vi kunne.



Et nytt besøk på Ristore de Lamole ble det også, og denne gangen var bordet forhåndsbestilt, og i følge eier Filippo det beste bordet i hele restauranten. Vi hadde nok en fantastisk kveld der, og nøt solnedgangen over Chianti der vi satt.

Siste dag i Toscana ville vi benytte til et besøk på en vingård. Åpningstider var sjekket på nett, så stor var skuffelsen da vingården vi hadde sett oss ut var stengt for et lukket selskap. På neste vingård så vi ikke en sjel, så vi satte kursen hjem og stakk innom Ristore de Lamole for å kjøpe litt lokal vin der. Vi fortalte om vår bomtur for vinsmaking, og plutselig så hadde de ordnet med en en privat vinsmaking for oss senere på ettermiddagen. Det ble avtalt at vi skulle møte vinmakeren  Alyson langs grusveien til Panzano slik at hun kunne geleide oss frem til vingården Festeggiata. Vi følte oss temmelig beæret over å bli møtt av både vinmaker og eier av vingården, og var samtidig litt utilpass da vi ikke har så voldsomt greie på vin, og ei heller hadde mulighet til å kjøpe med så mye hjem.

Uansett så lærte vi mye og hadde en utrolig flott stund sammen med Tony og Alyson som hadde funnet frem pecorinoost med deres egen kastanjehonning, kirsebærplommer fra egen hage, brus til ungene og vin til oss voksne.



Vi fikk smake deres aller første Chianti som var  fra 2003, deres Super Tuscan fra 2006, og vinen fra 2008 som nettopp var kommet over på eikefat. Vingården Festegiatta er en gammel gård som iren Tony overtok på begynnelsen av dette århundret, og som han i felleskap med Alyson fra California nå jobber frem og opp. Vi dro derfra med brede smil om munnen over den hyggelige opplevelsen, med noen flasker vin og med husets egen olivenolje og honning som vi var så heldige å få i gave.



Vinsmakingen var en flott avslutning på en fantastisk uke i Chianti, før vi neste dag skulle sette kursen nordover mot Milano.

På vår femte dag i Italia sto valget mellom motorvei og fine litt mindre veier over fjellet fra Adriaterhavskysten mot Chianti i Toscana. Med to unger som lett blir bilsyke så falt valget denne gangen på motorveien via Bologna. Det var en del veiarbeid underveis, og dermed også kø.
Italienerne er flinke til å sette på varsellyset når det er kødannelse, og dette forhindrer nok en del kjedekollisjoner. Jeg som egentlig var mest opptatt med gps'en og strikketøyet fikk i tillegg ansvar for å styre varsellyset.
Det er forresten en heldagsjobb å være sidemann på en feriebil med tre unger i baksetet. Det er smøring av mat, sjekking av at de har poser klar i tilfelle oppkast, organisering av drikke og snacks, innsamlingv av søppel mm. Jeg tror jeg klarte jobben forholdsvis bra, for alle ble mette, ingen kastet opp og ingen kjørte inn i oss bakfra.

Transportetappen ble unnagjort på en meget varm dag, og det var 42 grader på motorveien da vi passerte Firenze.
Vårt mål var Lamole rett ovenfor Greve i Chianti, og en leilighet som lå i en gammel vingård. Landskapet var vakkert, og veien oppover kronglete og vi forsto raskt at dette ville bli bra.
Vel fremme traff vi mor i huset som beklaget at hun ikke snakket engelsk, men kun italiensk og fransk. Ikke noe problem kunne vi si, og endelig fikk jeg bruk for mitt franske mellomfag.
Leiligheten vår var over to etasjer, hadde to soverom, en tarm av et kjøkken med spiseplass, og to bad.







Egen uteplass var det også. Ungene var lystne på å bade, så det var bare å få på seg badetøyet og hoppe uti for et kjølende bad.


Vi hadde på forhånd lest at det skulle være en restaurant i nærheten av leiligheten vår, og bestemte oss for å prøve denne denne første lørdagen i Lamole. Vi troppet opp i shortser og forholdsvis enkle klær, og ble ønsket velkommen av hyggelige kelnere i fine forklær.
Vi ble presentert for en flott meny. Ikke den billige som vi trodde vi ville finne på den lokale restauranten oppi fjellet, men heller ikke med avskrekkende priser. Vi hadde en overraskende og fantastisk opplevelse takket være nydelig mat, og noen utrolig hyggelige ansatte og vennlige eiere.



Kvelden ble toppet med turen hjem under en nydelig stjernehimmel, og med ildfluene flyvende foran oss. 
Vel "hjemme" googlet vi stedet, og fant ut at "Ristoro di Lamole" var et yndet sted for mat- og vinglade både nasjonalt og internasjonalt.  Ojsann, sa vi, og bestemte oss for å returnere til restauranten senere i uka.

Jeg våknet rundt halv åtte, og så at mannen min som lå i det andre mobilhjemmet sammen med femåringen hadde sendt meg en melding. Han hadde knapt sovet da han sendte meldingen i halvfemtiden, både fordi det føltes som om vogntogene på veien rett utenfor campingplassen hadde gått rett gjennom rommet hans, og fordi lille frøken snupp hadde kommet oppi hans smale seng. Ja, ja tenkte jeg, her er det bare å liste seg stille inn med et par ørepropper, hente femåring og kofferter, og la mannen forsøke  å sove litt lenger. Vi andre kjøpte oss litt brød og pålegg på campingplassens butikk, og koste oss ute med en god frokost. Nå var det bare å nytte tiden før utsjekking klokken 12 med bading og soling.
Vi ble derfor litt lange i maska da det kom togende inn en 50-60 barnehagebarn med ledere med badetøy og armringer. Hvor skulle vi være da? Det løste seg fint. Barnehagebarna var i det lille barnebassenget, mens vi som bodde på campingplassen brukte det store. Det var vel egentlig badevakten som hadde det tøffest. Hodet hans gikk mye frem og tilbake mellom de to bassengene.
Vi rakk å komme oss ut fra plassen i tide, og fant oss et supermarked for innkjøp av lunsj og drikke før vi satte kursen sørover langs Adriaterhavskysten.
Målet var å finne oss et eller annet sted der for en natt. Hvor ante vi ikke.

 

Vi forsøkte å få rom i et par kystbyer i nærheten av Ravenna. Den første så ut til å være et feriested for italienere, og hadde ingen ting. Den neste hadde heller ingen ting, men vår lykke var at vi i vår leting traff på ei jente som etter å ha forsøkt å finne rom til oss på et par nabohotell, forsiktig spurte om vi kunne tenke oss å kjøre litt tilbake og innover i landet til byen hun bodde i. Vi ønsket jo bare et sted å bo, og ville selvfølgelig det, og da vi ble fortalt at denne lille byen hun snakket om var som et lite Venezia med sine kanaler så hørtes det jo ekstra spennende ut. Utstyrt med kart og tegnesaker ble vi sendt avgårde til Comacchio, en liten by i Po-deltaet hvor en stor del av levebrødet kommer fra fiske av ål.



Vi ble møtt av hyggelige Riccardo som viste oss til parkeringsplassen vår, før han hjalp oss med bagasjen opp i leiligheten vår. Leiligheten lå i Al Ponticello, et Bed & Breakfast som Riccardo og hans kone drev i huset hvor de selv bodde. Leiligheten var nydelig med tipp topp standard på absolutt alt, et lekkert bad med vaskemaskin, et kjøkken med det man trenger og fem sengeplasser.

 

Vi syntes vi var utrolig heldige som hadde kommet over dette, og syntes det var vel verdt de 150 euroene som de skulle ha for en natt med frokost.
Riccardo var vennligheten selv, og pekte ut et par spisesteder for oss og noen anbefalinger om ting man kunne se. Comacchio er liten, men temmelig idyllisk med sine kanaler og broer, og lokalbefolkningen sitter ute på sine stamkaféer mens turistene vandrer rundt omkring.



Middagen inntok vi på resturanten Le Gresine. Det var ingen andre der da vi kom, og vi hadde neppe satt oss ned om vi ikke hadde fått den anbefalt. Vi bestilte litt i blinde fra italienske menyer, men maten var god og etterhvert strømmet det til flere gjester. De fleste turister som oss.
Gode og mette, og med noen nye myggstikk utforsket vi Comacchios spennende bro, Trepponti, som lå i krysset av flere kanaler, og hadde fem "ben".

Fra Gardasjøen satte vi kursen mot Venezia. Tanken var å finne oss et hotell i Mestre, men etter et par tilbud på vel 300 Euro satte vi kursen mot Camping Jolly hvor vi fikk to mobile homes for en tredjedel. Riktignok ikke med frokost, men med gratis parkering og badebasseng til fri bruk. Jolly har shuttlebus til Venezia på formiddag og kveld, men siden vi kom litt utpå dag måtte vi ta rutebuss utover. Vi forsøkte å betale for oss på bussen, men sjåføren med headset ristet bare på hodet. Sannsynligvis skulle vi ha kjøpt billetter et annet sted før vi gikk ombord, så der satt vi da som førstegangs snikere på bussen, og det i Italia.
Vel fremme i Venezia fant vi gondolutleieren som forsøkte å selge oss diverse forskjellige gondolturer. Vi valgte den til 100 Euro som tok oss en liten runde på de nærmeste kanalene.



Tabben vår var at vi ikke tok lillefrøkna på toalettet før vi satte oss i båten, og hun ble sittende å riste av tissetrengthet store deler av turen. Toalett finner man bl.a  ved bussholdeplassen i Venezia.
Etter turen var det tid for lunsj, og vi satte oss ned ved en uterestaurant hvor vi ble servert en jordbæraperitiff. Minstegullet vårt på fem fikk en kurv med gatekritt mens vi ventet på maten, og hun og størstegullet koste seg med å tegne på fortauet, mens vi andre koste oss med brød og olivenolje.



Gode  og mette satte vi kursen mot Markusplassen. Vi gikk og vi gikk blant alle kanaler, fine hus og turister. T-skjorter og maske ble kjøpt underveis, og alle barna var fornøyde da vi endelig nådde målet og fikk fotografert dette.



Vi så raskt at vi aldri ville rekke bussen tilbake tilbake til campingplassen dersom vi skulle gå tilbake til bussholdeplassen, og fant dermed ut at vi ville prøve en taxibåt. For en lekker båt, og for en deilig tur! Jeg kunne kjørt rundt i Venezias kanaler dagen lang jeg i en slik lekker mahognibåt.



Turen fra Markusplassen til busstasjonen kostet riktignok 60 Euro, men jeg anbefaler heller en tur med taxibåt enn en gondoltur.
Etter et avkjølende bad i bassenget  på Jolly camping, inntok vi kveldsmåltidet på campingplassens restaurant. De hadde god pizza og pasta, men også mye mygg, og turens første myggstikk ble registrert.
Inne på campingplassen bruker man egne kort som man på forhånd fyller opp. Sikkert enkelt i forhold til campingplassens regnskap, men noe tungvint dersom man ikke har kontanter i lommeboken da påfyllingen må foretas kontant.

Frokosten på Novotel Malpensa var helt grei, med et lite utvalg varm mat, litt mere av kald mat og mye lyse og søte brødvarer.

Shuttlebussen tok oss vel tilbake til Malpensa hvor jeg hadde bestilt leiebil fra Avis. Om det ble rimeligere ved å bestille gjennom SAS Eurobonusprogram vet jeg ikke, men etter en del sjekking rundt om kring så var det Avis som denne gangen hadde det beste tilbudet i den bilstørrelsen vi hadde behov for. De ansatte i Avisskranken så ut som om de hadde det morsomt på jobb, og etter noen minutters venting fikk vi hjelp av hyggelige Luca. Hans første spørsmål var om vi hadde mye baggasje, og vi bekreftet ja både med tale og kraftig nikking. Luca tok noen telefoner for å finne den største bilen i vår klasse, ga oss tegnesaker og fylte ut de nødvendige papirer.
Bilen, en Seat Altea, rommet våre to passe store hardplastkofferter, en myk passe stor koffert, en stor sekk, en barnekoffert og en cabinkoffert, og vi kunne sette oss lettet inn og prøve å finne frem med gps'en pappa har lånt oss.
Vi satte kursen mot Gardasjøen, og hadde et par provianterings- og isstopp på veien. Turen gikk nedom Sirmione som skal være den vakreste byen ved Garda, før vi fortsatte mot Peschiera for å komme litt nærmere Venezia som vi ville besøke neste dag. Uten plass for å overnatte ble turistinformasjonen løsningen, og etter noe som virket som en evighet fant de endelig et rom til oss i gangavstand fra bysentrumet. Hotellet var to-stjerners, men hadde basseng, og rommet som hadde plass til oss alle fem, så ut til å være ganske nytt og hadde et deilig bad.





For 134 Euro så var vi storfornøyd med Bel Sito hvor det var både aircondition og skodder foran vinduene, hvor det var mulighet for å kjøpe seg tilgang på internett, hvor det var rent og hvor det var en enkel frokost. Det viste seg å ligge forholdsvis nært jernbanen, så noen ørepropper er gode å ha med i bagasjen.
Middagen inntok vi på en restaurant ved elven innenfor Pechieras murer og vi fikk oss en is på en av byens Gelateriaer før minstejenta fikk noen runder på en flott gammeldags karusell.

Det er sommer, og etter teltferien med regn i Norge i fjor ville vi sikre oss sol og varme. Sol og varme finner en mange steder, men vi er glade i Italia, og ville derfor hit igjen. Alternativer for reise, dvs flydestinasjoner, ble sjekket. Skulle vi fly til Pisa, Venezia, Roma eller Milano, og når skulle vi reise? Det ble Bergen-København-Milano(Malpensa) med SAS, og fra en tirsdag til en tirsdag. Dette alternativet kostet oss fem ca 10000 kroner mot 16000,- om vi hadde reist fra en lørdag til en lørdag. Ved å reise slik vi gjør det nå, har vi tid til å farte rundt både før og etter oppholdet  i Toscana. Ferieleiligheter her som i mange andre land leies stort sett ut fra lørdag til lørdag.
Da vi hadde ankomst Milano i syvtiden om kvelden hadde jeg forhåndsbestilt første natt på Novotel like ved Malpensa på Hotels.com. Familier skal egentlig bare bestå av 2 voksne og to barn, og familierom til fem er vanskelig å oppdrive. Valgene blir atskillig flere om en sier en vil ha to rom. To rom på Novotel kom på  12-1300 NOK. Novotel har shuttlebus ved utgang nummer 7 på Malpensa. Ring hotellet for å bestille henting.
Ungene gledet seg til å bade i hotellets basseng, så skuffelsen var stor da vi ved ankomst fikk vite at dette hadde stengt allerede klokken 1900, og at det ikke ville åpne igjen før klokken 1000 neste dag, samme tid som vi måtte ta bussen tilbakje til Malpensa for å hente ut leiebilen.



Mens vi sjekket inn, og dama bak disken registrerte store som små inn med navn, fødselsdato og fødested, spurte jeg: Are the rooms next to each other?, og fikk et yes fra resepsjonisten. Supert, tenkte vi, men skjønte snart at dette next to each other var typisk italiensk omtrentlighet da vi kom opp i fjerde etasje. Rommene var riktignok på samme side i samme korridor, men med tre rom i mellom. Jeg ned for å spørre om det var mulig å få rom next to each other, noe som de fikset uten problem. Hotellet hadde både en bar og en restaurant, og vi valgte å sitte ute i den behagelig kveldsvarmen og fikk oss mat og drikke fra baren. Ungene spilte bordtennis, og vi nøt vår første kveld av sommerferien i Italia.

Da Elprice ikke ville selge meg en mini-pc måtte jeg ut og se etter andre fristelser. Jeg sjekket litt rundt på nettet før jeg begynte på runden blant elektrobutikkene i bydelen. Her i Åsane har vi Lefdal, Expert, Elkjøp, Elprice og Spaceworld i tillegg til Clas Ohlson og Teknikmagasinet. Jeg startet på Lefdal, og sa: Jeg har ca 2500 kroner å bruke på mini-pc. Hvilken vil du selge meg? Svaret fra selgeren var: Vi får kanske inn en Acer til 1999,- på fredag, men det er ikke bekreftet. Etter et slikt svar så var det bare å komme seg ut i bilen og begi seg videre til neste butikk. Siden jeg har vært svært fornøyd med Spaceworld på Åsane storsenter når det gjelder mobiltelefoner, så var dette mintt neste mål. Jeg stilte samme spørsmål til selgeren der, og fikk følgende svar: Vi har denne til 1999,- og jeg har også en til 2499,-. Følgelig gikk han på lager og fant den dyreste som hadde WIndows 7 starter og opptil 11 timers batteritid, og fortalte at forskjellen med den og den som var utstilt var at utstillingsmodellen hadde XP og adskillig mindre batteritid. Jeg fikk et valg, og valget var utelukkende mitt. Maskinen som ble med meg hjem var den dyreste, og er en søt liten Asus Eee 1005P.

Maskinen har tross sin størrelse et godt tastatur, og er både søt og elegant. Den har tre usb-porter, skjerm som er leselig fra flere kanter og en god batteritid.

Beklager Elprice og Lefdal, det ble ikke dere denne gangen. Det må jo være utrolig irriterende å gå glipp av salg rett og slett fordi dere ikke har varer på lager

Her om dagen fikk vi tilbudsavis fra Elprice. Jeg har lenge tenkt å kjøpe meg en mini-pc, og de reklamerte med en Acer til 2499,-. Beklageligvis var de utsolgt da jeg dro innom en av mine to nærmeste Elprice-butikker, og selgeren kunne fortelle at de var utsolgt i hele Bergensområdet, og at han syntes det var pinlig siden de reklamerte for denne pc'en.  Beklageligvis så visste de heller ikke når de fikk den inn igjen. At det var synd var jeg jo enig i, men siden jeg fortsatt trenger en mini-pc så spurte jeg om de hadde noe lignende til en grei pris. Nei, beklager, det har vi ikke, svarte selgeren på Elprice i Knarvik! Hva slags svar er det for en selger da? Når du har en dame i førtiårene foran deg som trenger en pc så må du i det minste prøve å selge henne en maskin selv om den koster tusen kroner mer enn maskinen hun spør etter!
Hadde du vært den rette selgeren så hadde du kanskje lyktes i å selge meg et fryseskap i stedet for en pc. Vi trenger nemlig det også!

Eldstebarnet og jeg var på jentetur til Riga i mars. Vi fløy tidlig fredag morgen fra Bergen med Air Baltic til Riga. Var litt uheldige med plasseringen på flyet da det var fullstendig tomt for mat da de endelig kom med trillevognen bak til oss. Det var visst ikke tatt høyde for at det var fullt fly. Bak oss satt en gruppe på 6 karer fra Hardanger. De var veldig klare for tur, og tok godt for seg av det flyvertinnene hadde å by på av flytende varer. De var høylytte, ufine mot flyvertinnen og hadde tydligvis store planer på kvinnefronten.
Vel fremme på Lidosta, Rigas flyplass, fant vi minibanken for å ha cash til bussen. Det går forskjellige busser mot sentrum, og vi valgte å ta den lokale rutebussen innover. Tror det var rute nummer 22. Turen var meget rimelig, og vi fikk god anledning til å studere husene langs veien inn til sentrum. Vi gikk av ved Stockmann Centrs, og hadde derfra bare få minutters gange til hotellet vårt; Nordic Hotel Bellevue. Hele turen vår var bestil via Air Baltic, og vi hadde valgt rom med god størrelse. Tror rommene kalt Cozy rooms var noe mindre. Rommet var vendt mot bakgården, og hadde ingen utsikt å skryte av, men det hadde den fordelen at det var deilig og stille.


På forhånd hadde vi bestilt oss timer på Babor spa i kjelleren på hotellet. Jeg sendte i god tid forespørsel både til dem og til Kolonna spa. Sistnevnte sendte jeg faktisk to forespørsler til, men jeg har ennå ikke fått svar. Babor spa derimot var raske til å svare,  og til å bekrefte ønskede timer. Terapeutene var profesjonelle og dyktige, og lokalene var lekre. Vi nøt luksusen med tykke badekåper i fliselagte lokaler, og ble dullet og stelt godt med av Jana Pozņakova og hennes ansatte. Anbefales!

Bilde lånt av Babor Spa Riga.

Vel massert og med velstelte negler tok vi turen til gamlebyen i Riga for å spise på middelalderrestauranten Rozengrals.


Det var ikke så mye som fristet fjortenåringen med vond mage, men vi koste oss da med middelalderstemingen med levende lys og musikk. Veien tilbake til hotellet gikk via kjøpesenteret Galerija Centers i hjertet av Gamlebyen. Senteret i flere etasjer har en rekke kjente butikker innimellom noen mindre kjente. Åpent til klokken ni om kvelden.
Vi sluknet tidlig denne første kvelden i Riga, og sov godt i deilige senger.

Lørdag morgen spiste vi deilig frokost før vi gikk ut på oppdagelsesferd i byen. Vi startet med Riga Central market som Rigas befolkning selv bruker til å handle frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, klær mm. Markedet ligger i tre store hangarer og omkringliggende mindre bygninger og utendørsområder. Klærne er typisk østeuropeiske, men man kan gjøre et kupp når det gjelder mindre strikkeplagg. Vi kjøpte noen lekre mønsterstrikkede sokker for femti kroner.


Det var spennende å se alle bodene med mat. Frukt-  og grøntdiskene var spesielt fristende, og jeg skulle gjerne hatt slike markeder her hjemme.


Om jeg en sjelden gang spiser smultringer, så må de være rykende ferske. Ingen ting holdt meg derfor tilbake da vi på markedet kom over denne smultringsjappa. Et stykk smultring til femti øre ble raskt fortært.


Fjortenåringen ville som fjortenåringer flest shoppe litt. Noe av dette behovet fikk hun tilfredsstilt på Stockmann Centrs hvor vi fant både sko til henne og gaver til søsken. Ved varekjøp blir en gjerne spurt om en har eller vil ha et Stockman Card. Dette kostet oss 2 lat, og gir en rabatter ved kjøp. Vi fikk en éndagsvoucher som ga oss 10% på alle varer den dagen vi registrerte oss. Greit å ha med seg dersom en vet at det blir noen kjøp der. I første etasje av kjøpesenteret er det en lekker matbutikk hvor en finner gaver av den spiselige sorten, eller snacks og drikke til å ha på hotellrommet.

I Riga finner man en rekke sjokoladekaféer rundt om i byen. Emihla Gustava Shokolahde har massevis av deilige fristelser både som kaker, varm sjokolade og sjokolade i alle mulige former. Vi lot oss selvfølgelig friste, men jeg må innrømme at vi ikke klarte å spise opp denne mektige sjokoladekaka.


Den varme sjokoladen blir servert i små kopper og er tykk som sjokoladesaus. Fornuftig nok blir den servert med et glass kaldt vann.

Mer shopping måtte til, og frøkna var fornøyd da hun fant noen t-skjorter, og jeg fornøyd da jeg fant meg litt garn.
Lunsjen ble inntatt på en av Lidorestaurantene. Disse restaurantene er vel egentlig en slags kafé hvor du mikser maten din ut fra en buffet. Helt greit, men ikke spesielt lekkert.

Neste post på programmet var Sky bar i øverste etasje i Hotel Latvija. Baren byr på en nydelig utsikt over byen, og er et yndet sted for oss turister. Vi  fikk slappet av og hvilt bena, mens vi nøt kald og deilig drikke.


Rett ved siden av Hotel Latvjia ligger en ortodoks kirke. Vi stakk innom denne, og var så heldige at vi kom midt i en messe. Det var spennende å se der de gikk og slang på røkelseskarene mens menigheten bøyde seg. De var sikkert et system i måten de bøyde seg på, men for oss var det hele temmelig uforståelig både i forhold til språk og handlinger.

På vei hjem til hotellet passerte vi denne gatekunsten.


Med såre ben, og veldig mange tusen skritt på skrittelleren, hadde vi liten lyst til å gå langt for middag på kvelden. Datteren min hadde mest lyst  på en deilig italiensk pizza, men i følge hotelresepsjonen lå det ingen pizzeria i nærheten. De foreslo derimot at de kunne hjelpe oss å bestille pizza utenfra, for å få det levert på rommet. Så etter litt bading, sauna og tyrkisk bad i hotellets kjeller koste vi oss med deilig pizza ble levert fra Lulu, og leiefilm på tv.


Avreisedagen bød på regnvær. Vi hadde en ny avtale på Babor Spa, og nøt timene før lunsj med massasje og ryggbehandling. Tid til en siste runde i Rigas gater med hotellparaply ble det også før vi tok flybuss tilbake til Lidosta og Bergen.
 
Bilde lånt av AirBaltic.

Jeg kan på det varmeste anbefale Nordic hotel Bellevue. Det er sentralt, lekker innrednig, har ok frokost, hyggelig betjening og har det nødvendige transportmidler i umiddelbar nærhet. Flybussen stopper rett utenfor hotellet.

Bilde lånt av Nordic hotel Bellevue.

Enten du bor på dette hotellet eller andre på ditt besøk i Riga, så skjem deg gjerne bort med noen behandlinger på Babor Spa.

Jeg tar gjerne turen igjen!