Meretes verden

Åtteåringen vår og jeg hadde det travelt sist helg, med blant annet bading på Vannkanten, og tur på Kino. Tidligere så har vi kun vært på såkalt BT-bading, det vil si at alle som hadde fullt abonnement på Bergens Tidende kunne få to gratisbilletter på bading mellom klokka 0800 og 1000 lørdager. Beklageligvis er dette tilbudet borte, og for et stk barn og en voksen måtte vi ut med hele 260,- kroner. Dere kan jo bare gjette hva jeg svarte da åtteåringen spurt om vi ikke kunne bade hver helg.
På vei inn til garderobene er det en lang korridor for oppbevaring av sko. Jeg er alltid litt redd for å sette fra meg skoa mine blant hundrevis av andre par, og spurte frøkna mi om vi ikke skulle ta med skoene inn i garderobeskapet så ingen skulle fristes til å ta dem. Åtteåringens svar var temmelig kontant: Mamma, tror du virkelig tyver går og bader?
Tilbake i skogangen etter et par timer hvor vi hadde kost oss i både varme og kalde basseng, i sklier, svømming både inne og ute, og blitt spruta på med vannpstoler av frekke gutter, kunne sette oss ned og ta på våre egne sko. Selvfølgelig. Hva sa jeg mamma, tyver bader ikke!

Bilde lånt av Vannkanten

For noen måneder siden så lagde jeg en lampe til å ha over kjøkkenbordet. Jeg brukte gamle hekla blondeduker og limte disse utenpå en stor ballong etter å ha dynket og gnidd dem inn med trelim. Lampa tørka fint og ballongen ble fjernet før jeg hang den opp. Den hang så fint så, inntil en dag vi kunne se en liten bulk på den ene siden. Bulken ble dytta ut noen ganger, men ble større og større. Jakten på ny kjøkkenlampe startet. Ikea ble besøkt, Lampehuset besøkt og enkelte andre lampebutikker, men vi fant aldri drømmelampa til drømmeprisen.
Løsningen ble at vi kjøpte med oss en av de rimeligste lampene fra IKEA, dvs 3 av en av de rimeligste lampene fra IKEA, Melodi til kroner 59,-. Vel hjemme begynte spekuleringen på hvordan man skal lage oppheng til tre lamper uten å måtte lage altfor mange hull i taket. Vi lurte på om vi skulle lage en treboks, om vi skulle ha en metallplate og feste de tre lampene i eller om det fantes andre lure løsninger. Min nevenyttige handyman fant en annen lur løsning: Han fant en skinne  til spotlighter i lampeavdelingen på IKEA, snudde den opp ned og festet de tre lampene på denne.
Nå henger det tre lamper på rekke og rad over kjøkkenbordet og hele familien er storfornøyd med det gode lyset vi har fått. Litt for godt synes jeg til tider, og dimmer det ned når vi spiser. De andre roper opp når jeg dimmer ned, mens jeg sier at så lenge jeg har laget maten, så vil jeg ha en dempet belysning når vi spiser den.
Full flombelysning er greit når leksene skal gjøres, eller når jeg finner frem symaskinen min.

Lampene var opprinnelig tenkt som midlertidige, så nå gjenstår det bare å se hvor mange år det blir;-) Blondelampen ligger nå i et hjørne på kjøkkenet, og jeg lurer på om jeg noen måte kan redde den. Noe sted å henge den har vi derimot ikke.

I går fikk jeg vite at dagens sokkedans skulle være en hallowensokkedans. Vi er vel egentlig ikke spesielt glade i Hallowen her i huset, men hva gjør man da, nå ungen har gledet seg lenge til selve sokkedansen.
Etter beskjed om at det var for liten tid til å lage noe, tok syvåringen et dypdykk i utkledningskassen, og fant ut at hun skulle være vampyr. I morges var det ønsket forkastet.
Da jeg hentet gullet på sfo i ettemiddag ville hun være mumie. Mumiefillene vi lagde i fjor var kastet for lengst, og hodet mitt jobbet med å finne en løsning der vi kjørte hjemover. Vel hjemme fant vi frem en strømpebukse, en genser og et spøkelseslaken som alle måtte ofre livet for å bli en mumie. Fillene er sydd på strømpebuksa og genseren, så denne gangen kan faktisk mumien gå på toalettet med kostymet sitt.
Da vi var ferdige så syvåringen med et lurt smil: "Mamma, du hadde jo egentlig ikke tid til å lage noe nytt kostyme". Hva gjør man ikke for gullungene når fantasien spiller på lag med en, og man plutselig har noen timer ledig.

Hva ville du gjort om du skulle startet på en ny karriere? Mangt kan friste, men jeg har i alle fall et par ting jeg vet at jeg ikke skal satse på dersom jeg skulle finne på noe annet enn å jobbe i folkehøgskoleadministrasjon.

Jeg er en elendig kakebaker som kan ødelegge selv den enkleste kake, og skal derfor ikke bli konditor. Jeg misliker sterkt å rengjøre pensler, og skal ikke bli maler. Jeg har ikke tålmodighet til å vente på at fisken kanskje biter, og kommer ikke til å satse på en karriere som profesjonell laksefisker, og etter å ha forsøkt meg på produksjon av flytende såpe laget av fast såpe, så har jeg innsett at kanskje såpekoking heller ikke er noe å satse på:

Det har seg nemlig slik at det grunnet min mammas jobb som reiseleder med x antall hotelldøgn i sesongen, så har det havnet en del hotellsåper her i huset i de siste årene. Det er sjelden vi bruker fast såpe her i huset, og da vi for en stund siden gikk tom for flytende såpe i et par steder i huset, fant jeg ut at jeg kanskje skulle prøve å lage min egen flytende såpe.
Som sagt så gjort. Jeg googlet etter Make your own liquid soap, og fant noen amerikanske blogger hvor damene tydeligvis pleide å lage sin egen såpe. Såpestykkene var allerede på plass og glycerol hadde jeg tilfeldigvis litt igjen av etter et hobbyprosjekt på tidlig nittitall.

Denne jenta liker å gjøre ting effektivt, så jeg gadd selvfølgelig ikke å bruke et vanlig rivjern for å rive opp 20 små hotellsåper. Jeg aktet å bruke rivjernet på foodprosessoren, og satte i gang med å dytte såpene ned i materen. Det var skikkelig effektivt. Så effektivt at en del av kjøkkenbenken ble dekket av grønt såpestøv. Jeg holdt pusten etter beste evne, og lot det stå til til siste såpestykke var pulverisert.



Deretter var det frem med en stor gryte, glycerol og vann for å smelte såpestøvet på middels varme. Det tok sin tid, men alt smeltet, og gryta fikk så stå til nedkjøling før såpen skulle røres opp og helles på egnede beholdere. Såpa ble avkjølt den, men trass i mye vann så var det slett ikke blitt til deilig flytende såpe, men et gedigent rundt såpestykke med konsistens som kunne minne om en mellomting mellom vaselin og zinksalve.



Okei, tenkte jeg og tilsatte mer vann, mye  mere vann, og varmet opp blandingen på nytt samtidig som stavmikseren måtte til pers for å blande det hele. Ny avkjøling, og der, der var jammen såpa blitt flytende. Hurra, tenkte jeg, og fylte fin grønn og lavendelduftende såpe på våre tomme dispensere, og resten på en 5-liters plastkanne.



Etter et par dager sa mannen min forsiktig: Du, den såpa du lagde, den må man nesten ha saks for å bruke. Jo, jeg skal innrømme det, at spruten "kuttet" seg ikke helt selv etter et trykk på dispenseren, slik at såpen ramlet mykt ned i hånda. Ett trykk, og du fikk en såpestreng. En streng du kunne dra langt, for elastisk, det var den.
Såpa fikk en kort karriere her i huset, for etter en uke begynte det å bli vanskelig å få såpa ut av dispenserne. Dermed gikk såpa i søpla. Vel 5 liter fin grønn og lavendelduftende såpe ble diskret puttet i søppelspannet og erstattet av et  par nye, flytende såper.

Nå lurer jeg bare på om ikke såpa mi hadde egnet seg godt som base for såpeboblevann? Den var jo tross alt veldig elastisk.
Jeg har flere såpestykker, og glycerol har jeg også litt igjen av. Kanskje jeg skulle prøve en gang til?

og skryter litt av meg selv til meg selv, og til andre som eventuelt vil høre på:

I ferien har jeg nemlig lagt meg til en god vane med å starte dagen med en god tur rundt i nabolaget. I 14 dager var nabolaget vakre Primosten i Kroatia.



Leiligheten vår var uten air condition, og hadde senger som så absolutt kunne har vært bedre. Det fantes dermed ikke fristende å prøve å sove så mye som et minutt lenger, så jeg snørte på meg skoa og gikk, gikk og gikk. Jeg hadde noen faste runder, men varierte stadig vekk med å finne noen nye gater og butikker for påfyll av drikke. På den måten var jeg gjerne opp i 5-7000 skritt og én liter vann før resten av familien i det hele tatt hadde åpnet øynene. På vei tilbake fra morgenturene mine gikk turen gjerne innom både baker og supermarked, så mann og barn fikk hver morgen ferskt brød til de sto opp.

Vel hjemme i Bergen, og med temperaturer rundt 20 grader under det vi hadde i Kroatia, så har jeg fortsatt å gå tur om morgenen. Ikke så mye å se på her hjemme som i Primosten, så nå har jeg musikk i øret for å drive meg fremover. Det har vært enkelt å fortsette den påbegynte vanen nå som ungene har fri fra skolen, og jeg fortsatt har hatt ferie fra jobb, og jeg vil veldig gjerne fortsette vandringen min nå som ferien snart er over.
Det sies at det tar tre uker å legge seg til nye, eller endre vaner. Jeg har gått morgentur hver dag i 20 dager nå, og når morgendagens økt er over, så anser jeg min nye og gode vane som spikret fast ;-)
Litt ekstra motiverende er det jo også å se på vekten som for første gang på det jeg kan huske ikke har bevegd seg oppover under en ferie, men heller tvert om.
Motiverende er det også å bruke Endomondo på telefonen og en skritteller i bukselomma.

Gode sko må til for en overpronerende ganger som meg, så i går investerte jeg i nye, supergode joggesko. Skoa ble innviet i morges, og fungerte akkurat slik de skulle. Jeg er klar for en ny tur, og er slett ikke sikker på om jeg venter helt til i morgen tidlig ;-)

Finnes det noe mer lysende enn nye joggesko?

Ja, nå snakker jeg ikke om fiksa fotballkamper som har vært slik i vinden i det siste, ei heller om biler, sykler eller ødelagte glidelåser, men om noe så enkelt som en bolledeig.
Gjærbakst er noe av det jeg er flink til å lage, og etter å ha returnert fra 14 dager i Kroatia med opp mot 40 grader, var det lett fuktige Bergensværet i går var perfekt for å lage boller. Jeg lagde den fine og smidige bolledeigen og fortalte mann, unger og ungenes venner at om ikke så altfor lenge så ville det bli deilige boller å få. Men tror du deigen hevet seg da? Niks! Da trenger den nok litt hjelp, tenkte jeg, og satte den i den varme tørketrommelen og gikk meg en tur.



Vel tilbake brettet jeg opp ermene klar for å bake ut boller og for å sette en brøddeig til kaldheving. I det jeg leste brødoppskriften så slo det meg at jeg sannsynligvis manglet en viktig ingrediens i bolledeigen. Jeg kunne nemlig ikke se for meg at jeg hadde tilsatt gjæren som jeg hadde kjøpt samme morgen. En sjekk i kjøleskapet, og mistanken ble bekreftet. Bolledeigen manglet bare gjær!
Jeg anser meg som en praktisk og problemløsende kvinne og fikk bolledeigen ut av tørketrommelen i en fart, løste opp gjæren i litt melk, helte gjærblandingen opp i den fine og smidige bolledeigen og kjørte Kenwooden opp i god hastighet noen minutter slik  at deigen så like fin og smidig ut som tidligere. Etter få minutter var deigen inne i tørketrommelen igjen og mine fingre krysset for at kveldskosen var reddet. Mann og barn begynte å etterlyse boller, men jeg måtte bare beklage og si at jeg ikke ante når de ville bli ferdige siden jeg aldri hadde brukt denne fremgangsmåten tidligere.



Deigen hevet seg kjempefint den, og deilige boller både med og uten snurr og med og uten kanel ble servert klokken elleve om kvelden til de som orket å vente. Bollene ble godkjent, og mannen min mente faktisk at de smakte litt annerledes enn vanlig. Jeg tviler på at det kommer av måten jeg lagde deigen på, men heller av at jeg denne gangen også hadde smør i "svingene" og ikke bare sukker og kanel.



Disse snurrebollene er lagd ved å kjevle deigen flat før jeg smurte på en blanding av smelta smør, sukker og kanel, brettet 1/3 av deigen mot midten og deretter motsatte tredjedel over denne igjen. Skar leiven i lengder på ca 2 centimeters bredde og tvinnet/snurret lengdene en 5-6 ganger før jeg la dem rundt seg selv i bollefasong og stekte i 11-12 minutter på 225 grader. Bollene kan gjerne smøres med egg og pyntes med litt ekstra sukker, men det er slett ikke nødvendig.

Neste bolledeig blir garantert satt slik jeg pleier å gjøre det.

Nå skal jeg snart bake ut brød av den kaldhevede deigen som har godgjort seg i kjøleskapet i natt. Misunner nesten ungene som kommer til å våkne til duften av gjærbakst......

Det har blitt lite søm på meg i de siste månedene, men i dag har jeg hatt litt overskudd og tid, og har jeg fått ferdig et bueetui til en kollega av mannen min. Deilig å få unna ting som henger over en.

Jeg fikk såvidt begynt på en liten barnekjole da minstejenta kom og sa at hun hadde så lyst til å sy. Vi har tidligere snakket om at hun skal få sy seg et forkle, men så ble vi enige om at vi skulle sy noe hun kan bruke i sommer i stedet. Snuppa lurte på om det gikk an å sy en t-skjorte. Det går om man har t-skjortestoff svarte jeg, og begynte letingen etter egnet stoff i lageret mitt. Jeg har tatt vare på t-skjorter, skjorter, bukser mm etter oss alle med tanke på omsøm, og håpte på å finne egnet materiale i gjenbrukskassa. I kassa fant vi en t-skjorte i størrelse 140 etter eldstedatteren, og tanken om å lage en seilerinspirert 50-tallskjole kom frem fra bakhodet. For en stund siden så var jeg nemlig så heldig å få en del stoff fra noen dødsbo via en venninne, og blant disse stoffene var det et blått stoff med prikker. Allerede da jeg vasket dette blå stoffet så jeg for meg et rundskåret skjørt til minstegullet. I dag ble det rundskåret, og endte altså som skjørtet på en kjole.
Frøken snupp syntes ideen min var god, og det tok ikke lang tid før vi var i gang.



I tillegg til t-skjorte og prikkestoff så fant vi en gammel beltespenne, noe bånd som jeg tror er til bukselinninger og noe pyntebånd som jeg har hatt i lageret mitt i årevis. Ikke en krone brukt med andre ord, i alle fall ikke i dag.......

Frøken snupp har fått klippe, hun har laget rundfald på skjørtet på overlockmaskin, sydd bånd på beltet og laget beltestropper i tillegg til at hun har måttet prøve kjolen en rekke ganger.
Med en St.Hanstrøtt unge så gikk ikke alt på skinner, men vi ble begge godt fornøyde til slutt, og frøkna mente at kjolen i tillegg til å være sommerkjole kan være bursdagskjole.

Jeg er veldig glad i hemmeligheter og overraskelser. Jeg liker å få overraskelser, og jeg elsker å lage overraskelser. Denne overraskelsen har jeg tenkt på en stund, men det var først for et par dager siden at jeg så at jeg ville få den klar i tide.
I natt reiser nemlig jeg og kollegaene mine på tur til Lisboa, og jeg har sydd en liten toalettmappe med diverse utstyr til hver av oss. Noe av det jeg har puttet oppi har jeg fått, mens annet er kjøpt inn på diverse kjedebutikker som Clas Ohlson, Nille og Biltema og Rema. Jeg har forsøkt å tigge vareprøver per e-post fra diverse kosmetikkfirma og sjokoladeprodusenter, men de fleste har beklaget og sagt nei fordi de får så mange forespørsler og heller satser på å støtte lokale eller internasjonale formål.



Om noen av kollegaene mine har glemt sin egen toalettmappe, så skal de berge gjennom det første morgenstellet med denne overraskelsen. Jeg hadde blitt veldig glad for å få noe slikt, og håper at de fleste av kollegene mine synes det samme. Jeg gleder meg!



Dette er innholdet til damene. Bortsett fra bind og tamponger så er innholdet til gutta det samme. Mulig de ikke ønsker å dusje med Cherry blossom, men det valget får de eventuelt ta selv.

Eldstedatteren min har vært på studiokurs i tomtomstudio i regi av Bergen Rytmiske Sangsenter. Fem jenter fikk i 9 timer full oppmerksomhet fra Myrna Braza og Thomas, "Tomtom", som eier lydstudioet, og jentene sitter igjen med masse ny lærdom som de kan bruke videre. Kurs i regi av Bergen rytmiske sangsenter anbefales på det varmeste enten det er sommer- og vintersangtreffene de arrangerer i samarbeid med Bergen kommune, eller andre kurs slik som det jenta mi har vært på i dag.

Her er resultatet etter dagens kurs:

Dersom du har lyst til å lære å sy, og bor i eller rundt Bergen, så har du nå muligheten helgen 13.-15. april. Jeg holder kurs på Åsane folkehøgskole den helga, og har plass til noen flere deltagere.
Kurset passer for nybegynnere og de som tidligere kun har brukt symaskinen til småreparasjoner og gardinsøm, men du er også velkommen dersom du tidligere har sydd en del, og rett og slett ønsker å få litt inspirasjon til å komme i gang igjen.

Se mer om sykurset mitt her.