Tyver bader ikke!

Åtteåringen vår og jeg hadde det travelt sist helg, med blant annet bading på Vannkanten, og tur på Kino. Tidligere så har vi kun vært på såkalt BT-bading, det vil si at alle som hadde fullt abonnement på Bergens Tidende kunne få to gratisbilletter på bading mellom klokka 0800 og 1000 lørdager. Beklageligvis er dette tilbudet borte, og for et stk barn og en voksen måtte vi ut med hele 260,- kroner. Dere kan jo bare gjette hva jeg svarte da åtteåringen spurt om vi ikke kunne bade hver helg.
På vei inn til garderobene er det en lang korridor for oppbevaring av sko. Jeg er alltid litt redd for å sette fra meg skoa mine blant hundrevis av andre par, og spurte frøkna mi om vi ikke skulle ta med skoene inn i garderobeskapet så ingen skulle fristes til å ta dem. Åtteåringens svar var temmelig kontant: Mamma, tror du virkelig tyver går og bader?
Tilbake i skogangen etter et par timer hvor vi hadde kost oss i både varme og kalde basseng, i sklier, svømming både inne og ute, og blitt spruta på med vannpstoler av frekke gutter, kunne sette oss ned og ta på våre egne sko. Selvfølgelig. Hva sa jeg mamma, tyver bader ikke!


Bilde lånt av Vannkanten


Mumifisering

I går fikk jeg vite at dagens sokkedans skulle være en hallowensokkedans. Vi er vel egentlig ikke spesielt glade i Hallowen her i huset, men hva gjør man da, nå ungen har gledet seg lenge til selve sokkedansen.
Etter beskjed om at det var for liten tid til å lage noe, tok syvåringen et dypdykk i utkledningskassen, og fant ut at hun skulle være vampyr. I morges var det ønsket forkastet.
Da jeg hentet gullet på sfo i ettemiddag ville hun være mumie. Mumiefillene vi lagde i fjor var kastet for lengst, og hodet mitt jobbet med å finne en løsning der vi kjørte hjemover. Vel hjemme fant vi frem en strømpebukse, en genser og et spøkelseslaken som alle måtte ofre livet for å bli en mumie. Fillene er sydd på strømpebuksa og genseren, så denne gangen kan faktisk mumien gå på toalettet med kostymet sitt.
Da vi var ferdige så syvåringen med et lurt smil: "Mamma, du hadde jo egentlig ikke tid til å lage noe nytt kostyme". Hva gjør man ikke for gullungene når fantasien spiller på lag med en, og man plutselig har noen timer ledig.



Klapper meg selv på skulderen

og skryter litt av meg selv til meg selv, og til andre som eventuelt vil høre på:

I ferien har jeg nemlig lagt meg til en god vane med å starte dagen med en god tur rundt i nabolaget. I 14 dager var nabolaget vakre Primosten i Kroatia.



Leiligheten vår var uten air condition, og hadde senger som så absolutt kunne har vært bedre. Det fantes dermed ikke fristende å prøve å sove så mye som et minutt lenger, så jeg snørte på meg skoa og gikk, gikk og gikk. Jeg hadde noen faste runder, men varierte stadig vekk med å finne noen nye gater og butikker for påfyll av drikke. På den måten var jeg gjerne opp i 5-7000 skritt og én liter vann før resten av familien i det hele tatt hadde åpnet øynene. På vei tilbake fra morgenturene mine gikk turen gjerne innom både baker og supermarked, så mann og barn fikk hver morgen ferskt brød til de sto opp.

Vel hjemme i Bergen, og med temperaturer rundt 20 grader under det vi hadde i Kroatia, så har jeg fortsatt å gå tur om morgenen. Ikke så mye å se på her hjemme som i Primosten, så nå har jeg musikk i øret for å drive meg fremover. Det har vært enkelt å fortsette den påbegynte vanen nå som ungene har fri fra skolen, og jeg fortsatt har hatt ferie fra jobb, og jeg vil veldig gjerne fortsette vandringen min nå som ferien snart er over.
Det sies at det tar tre uker å legge seg til nye, eller endre vaner. Jeg har gått morgentur hver dag i 20 dager nå, og når morgendagens økt er over, så anser jeg min nye og gode vane som spikret fast ;-)
Litt ekstra motiverende er det jo også å se på vekten som for første gang på det jeg kan huske ikke har bevegd seg oppover under en ferie, men heller tvert om.
Motiverende er det også å bruke Endomondo på telefonen og en skritteller i bukselomma.

Gode sko må til for en overpronerende ganger som meg, så i går investerte jeg i nye, supergode joggesko. Skoa ble innviet i morges, og fungerte akkurat slik de skulle. Jeg er klar for en ny tur, og er slett ikke sikker på om jeg venter helt til i morgen tidlig ;-)



Finnes det noe mer lysende enn nye joggesko?


Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

Jeg er veldig glad i hemmeligheter og overraskelser. Jeg liker å få overraskelser, og jeg elsker å lage overraskelser. Denne overraskelsen har jeg tenkt på en stund, men det var først for et par dager siden at jeg så at jeg ville få den klar i tide.
I natt reiser nemlig jeg og kollegaene mine på tur til Lisboa, og jeg har sydd en liten toalettmappe med diverse utstyr til hver av oss. Noe av det jeg har puttet oppi har jeg fått, mens annet er kjøpt inn på diverse kjedebutikker som Clas Ohlson, Nille og Biltema og Rema. Jeg har forsøkt å tigge vareprøver per e-post fra diverse kosmetikkfirma og sjokoladeprodusenter, men de fleste har beklaget og sagt nei fordi de får så mange forespørsler og heller satser på å støtte lokale eller internasjonale formål.



Om noen av kollegaene mine har glemt sin egen toalettmappe, så skal de berge gjennom det første morgenstellet med denne overraskelsen. Jeg hadde blitt veldig glad for å få noe slikt, og håper at de fleste av kollegene mine synes det samme. Jeg gleder meg!



Dette er innholdet til damene. Bortsett fra bind og tamponger så er innholdet til gutta det samme. Mulig de ikke ønsker å dusje med Cherry blossom, men det valget får de eventuelt ta selv.




Proft resultat

Eldstedatteren min har vært på studiokurs i tomtomstudio i regi av Bergen Rytmiske Sangsenter. Fem jenter fikk i 9 timer full oppmerksomhet fra Myrna Braza og Thomas, "Tomtom", som eier lydstudioet, og jentene sitter igjen med masse ny lærdom som de kan bruke videre. Kurs i regi av Bergen rytmiske sangsenter anbefales på det varmeste enten det er sommer- og vintersangtreffene de arrangerer i samarbeid med Bergen kommune, eller andre kurs slik som det jenta mi har vært på i dag.

Her er resultatet etter dagens kurs:

 

Garasjesalg

Jeg har tenkt tanken lenge: Hva med å ha et garasjesalg? Litt unorsk kanskje, men det er forsøket verd for å bli kvitt ting som er fullt brukbare for andre selv om det ikke lenger er i bruk her i huset.
Jeg har en stund notert meg ting jeg ønsker å ha med på et slikt salg, og har laget meg noen plasser rundt i huset og i garasjen hvor jeg har lagt ting som vi kan kvitte oss med.

 
I tillegg til ski, skøyter, sykler, pent brukte barnesko, fotballsko, bøker, blader, ungdomsdress, ungdomskjoler, retrokjoler for voksne, barnekjoler, leker, kosedyr, lamper, katteutstyr mm så kommer jeg til å selge egenproduserte ting som smykker, fleecekjoler til voksen og barn, andre barnekjoler, smekker, hårspenner og etasjefat.
Litt å bite i blir det også i garasjen, og jeg  skal prøve å lage kaffe selv i mannens fravær.

I dag har jeg ryddet i garasjen, og så vidt begynt å sette frem noe av det som jeg ønsker å selge. Mere skal finnes frem før jeg går i gang med å prise tingene, finne frem poser, vekslepenger mm.

Jeg er spent, og håper at noen tar turen innom garasjen vår og finner noe de trenger eller har lyst på. Her ser du arrangementet på Facebook.

Velkommen!

Kommer du?

 

Simple living

I den siste tiden har Siri som hadde som prosjekt å ikke kjøpe noe på et helt år, fått mye oppmerksomhet i media. I følge henne selv så har det blitt så mye at kroppen nå sier stopp.
Siri sparte 100.000,- i løpet av dette prosjektet, og ga bort omtrentlig halvparten til en gambisk familie som dermed kunne bygge seg et hus. Prosjektet kom etter det jeg forstår i stand som en protest på at det ble sagt at nordmenn ikke er villige til å senke levestandarden sin for at andre skal få det bedre.
Jeg synes det er supert at det blir satt fokus på temaet, og skulle ønske at vi alle, spesielt vi som har råd til det, var litt mere bevisst i forhold til bruk og kast, gjenbruk og forbruk.

Vi trenger ikke alle å gjøre det til et så stort prosjekt som Siri, men mange av oss kan bli atskillig flinkere til bruke opp restene vi har i kjøleskapet, og til å reparere fremfor å kaste. Jeg gjør mitt beste, men må innrømme at det ikke er for å gi pengene vi sparer til noen som trenger det mer, men fordi jeg misliker å kaste ting som kan brukes til noe nytt eller repareres. Pengene vi sparer på å reparere fremfor å kjøpe nytt finner alltid steder å gå i en familie på fem.

Samtidig som vi er mange som kunne spart oss selv for utgifter, og miljøet for avfall, så slår det meg at det finnes mange rundt oss som lever enkelt rett og slett fordi de må. De klipper håret selv fordi de ikke har råd til å gå til frisøren, de har ingen bladabonnement å si opp fordi de aldri har kunnet unne seg luksusen å abonnere på et blad, de setter ned temperaturen i boligen sin og tar ikke karbad fordi de ligger etter med betalingen av strømregningen, de har ikke råd til å kjøpe seg nye klær og har kanskje ikke heller mulighet til å sy om noe gammelt i mangel på symaskin, og de er asosiale fordi de ikke har mulighet til å bli med venner på restaurant eller kino, eller til å ta med en blomst eller en flaske vin dersom de blir invitert i selskap.
Deres prosjekt er ikke å leve det enkle liv, men å overleve det enkle livet.

Både mannen min og jeg misliker å shoppe, og er nevenyttige og flinke til å reparere ting.  Vi er forholdsvis flinke til å bruke opp restematen, men jeg vet at det fortsatt er grep vi kan gjøre både for å spare oss selv  for utgifter og miljøet for avfall. Det gjelder bare å tenke litt nytt i blant.

Kan du gjøre noe med ditt forbruk? Har du noen gode gjenbrukstips?

 

Mumie

Hva vil du kle deg ut som når du skal feire bursdagen din? spurte jeg snart syvåringen min her om dagen. Hun måtte ta en titt i utkledningsbøkene våre før hun kunne svare på det, og etter litt studier i disse, sto det mellom å kle seg ut som en mumie eller Kleopatra.
Kleopatra krevde tykk kartong, og noen timer med tegning av mønster for å lage en krave. Det holdt nemlig ikke med den egyptiske kjolen hun hadde fått av mormor. Mumien krevde litt forberedelser i form av å rive et hvitt stoff i strimler, og siden det siste krevde minst arbeid for bursdagsbarnet, og meg, får vi nå en mumie i hus om et par uker.

Forberedelsene ble unnagjort i går, så nå er alt klappet og klart for mumifisering. Ungen har fått beskjed om at det blir lite brusdrikking i bursdagen, for det er ikke bare bare for mumier å gå på toalettet. Nei da, vi finner nok en løsning på det også. Hun må bare gi beskjed i god tid.

Kostymet ble testet i går. Hun er mer fornøyd enn hun ser ut, men det er faktisk ikke så lett å smile når en er mumie!




 

Stikkord:

Mamma, er du barnevakt?

sa minstejenta på snart syv år i kveld.
Nei, jeg er bare hjemme sammen med deg jeg, sa jeg.
Er det ikke bare oss to hjemme da? Da er jo du barnevakt mamma!

Kan du anbefale meg en bok?

Jeg har spurt noen av kollegene mine om å anbefale meg en bok. Jeg ville ikke fortelle dem hva jeg vanligvis liker å lese, men ønsket et tips uavhengig av mine preferanser. Når jeg tenker meg om så er jeg vel egentlig ganske altetende så lenge litteraturen engasjerer meg, utfordrer meg, gir meg kunnskap eller spenning.
Bokhyllene våre er fulle, og dersom vi skal ha flere bøker inn i huset så må vi enten finne plass til flere oppbevaringssteder, kvitte oss med noen av de vi allerede har eller kjøpe paperback som vi gir videre. Enda et alternativ er jo å være enda flinkere til å bruke biblioteket, og det er der jeg nå har vært og fått tak i bøkene som tre av mine kolleger har anbefalt meg.

I går kveld startet jeg på Tyl av Finn Tokvam og Halvor Folgerø. Boka ble anbefalt meg av min kollega Cato som selv spilte i Tyl da stykket ble satt opp på Sogn og Fjordane teater forrige vinter. Jeg hadde stor glede av å se Tyl da teateret gjestet Bergen, og gleder med til et gjensyn med humoren nå som jeg har tatt boka fatt.

Bok numer to, anbefalt meg av kollega Solgun, er Kelterens drøm av nobelprisvinner Mario Vargas Llosa. Solgun er lærer for Latin-Amerikalinja vår og leser mye litteratur av sør- og latinamerikanske forfattere.
Jeg har ikke lest noe av Vargas Llosa tidligere, og ser frem til noen timer med denne historiske romanen.

 

Tredje og siste bok fikk jeg kun bestilt på lydbok, og er Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson. Jeg tror dette var en av de siste bøkene min kollega Roar hadde lest, og jeg ser frem til noen timer foran symaskinen med historien om Allan Carlson på øret.

 

Flere bøker kommer på leselista etter som flere kolleger vil bli spurt.

Kanskje du også har en bok du vil anbefale meg?

 

Stikkord:
Les mer i arkivet » April 2013 » November 2012 » Oktober 2012
Merete

Merete

45, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et håndarbeid i nærheten, er glad i å lese og prøver å få tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besøket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits