Ny karriere?

Hva ville du gjort om du skulle startet på en ny karriere? Mangt kan friste, men jeg har i alle fall et par ting jeg vet at jeg ikke skal satse på dersom jeg skulle finne på noe annet enn å jobbe i folkehøgskoleadministrasjon.

Jeg er en elendig kakebaker som kan ødelegge selv den enkleste kake, og skal derfor ikke bli konditor. Jeg misliker sterkt å rengjøre pensler, og skal ikke bli maler. Jeg har ikke tålmodighet til å vente på at fisken kanskje biter, og kommer ikke til å satse på en karriere som profesjonell laksefisker, og etter å ha forsøkt meg på produksjon av flytende såpe laget av fast såpe, så har jeg innsett at kanskje såpekoking heller ikke er noe å satse på:

Det har seg nemlig slik at det grunnet min mammas jobb som reiseleder med x antall hotelldøgn i sesongen, så har det havnet en del hotellsåper her i huset i de siste årene. Det er sjelden vi bruker fast såpe her i huset, og da vi for en stund siden gikk tom for flytende såpe i et par steder i huset, fant jeg ut at jeg kanskje skulle prøve å lage min egen flytende såpe.
Som sagt så gjort. Jeg googlet etter Make your own liquid soap, og fant noen amerikanske blogger hvor damene tydeligvis pleide å lage sin egen såpe. Såpestykkene var allerede på plass og glycerol hadde jeg tilfeldigvis litt igjen av etter et hobbyprosjekt på tidlig nittitall.



Denne jenta liker å gjøre ting effektivt, så jeg gadd selvfølgelig ikke å bruke et vanlig rivjern for å rive opp 20 små hotellsåper. Jeg aktet å bruke rivjernet på foodprosessoren, og satte i gang med å dytte såpene ned i materen. Det var skikkelig effektivt. Så effektivt at en del av kjøkkenbenken ble dekket av grønt såpestøv. Jeg holdt pusten etter beste evne, og lot det stå til til siste såpestykke var pulverisert.



Deretter var det frem med en stor gryte, glycerol og vann for å smelte såpestøvet på middels varme. Det tok sin tid, men alt smeltet, og gryta fikk så stå til nedkjøling før såpen skulle røres opp og helles på egnede beholdere. Såpa ble avkjølt den, men trass i mye vann så var det slett ikke blitt til deilig flytende såpe, men et gedigent rundt såpestykke med konsistens som kunne minne om en mellomting mellom vaselin og zinksalve.



Okei, tenkte jeg og tilsatte mer vann, mye  mere vann, og varmet opp blandingen på nytt samtidig som stavmikseren måtte til pers for å blande det hele. Ny avkjøling, og der, der var jammen såpa blitt flytende. Hurra, tenkte jeg, og fylte fin grønn og lavendelduftende såpe på våre tomme dispensere, og resten på en 5-liters plastkanne.



Etter et par dager sa mannen min forsiktig: Du, den såpa du lagde, den må man nesten ha saks for å bruke. Jo, jeg skal innrømme det, at spruten "kuttet" seg ikke helt selv etter et trykk på dispenseren, slik at såpen ramlet mykt ned i hånda. Ett trykk, og du fikk en såpestreng. En streng du kunne dra langt, for elastisk, det var den.
Såpa fikk en kort karriere her i huset, for etter en uke begynte det å bli vanskelig å få såpa ut av dispenserne. Dermed gikk såpa i søpla. Vel 5 liter fin grønn og lavendelduftende såpe ble diskret puttet i søppelspannet og erstattet av et  par nye, flytende såper.

Nå lurer jeg bare på om ikke såpa mi hadde egnet seg godt som base for såpeboblevann? Den var jo tross alt veldig elastisk.
Jeg har flere såpestykker, og glycerol har jeg også litt igjen av. Kanskje jeg skulle prøve en gang til?



Se min kjole

Det har blitt lite søm på meg i de siste månedene, men i dag har jeg hatt litt overskudd og tid, og har jeg fått ferdig et bueetui til en kollega av mannen min. Deilig å få unna ting som henger over en.

Jeg fikk såvidt begynt på en liten barnekjole da minstejenta kom og sa at hun hadde så lyst til å sy. Vi har tidligere snakket om at hun skal få sy seg et forkle, men så ble vi enige om at vi skulle sy noe hun kan bruke i sommer i stedet. Snuppa lurte på om det gikk an å sy en t-skjorte. Det går om man har t-skjortestoff svarte jeg, og begynte letingen etter egnet stoff i lageret mitt. Jeg har tatt vare på t-skjorter, skjorter, bukser mm etter oss alle med tanke på omsøm, og håpte på å finne egnet materiale i gjenbrukskassa. I kassa fant vi en t-skjorte i størrelse 140 etter eldstedatteren, og tanken om å lage en seilerinspirert 50-tallskjole kom frem fra bakhodet. For en stund siden så var jeg nemlig så heldig å få en del stoff fra noen dødsbo via en venninne, og blant disse stoffene var det et blått stoff med prikker. Allerede da jeg vasket dette blå stoffet så jeg for meg et rundskåret skjørt til minstegullet. I dag ble det rundskåret, og endte altså som skjørtet på en kjole.
Frøken snupp syntes ideen min var god, og det tok ikke lang tid før vi var i gang.



I tillegg til t-skjorte og prikkestoff så fant vi en gammel beltespenne, noe bånd som jeg tror er til bukselinninger og noe pyntebånd som jeg har hatt i lageret mitt i årevis. Ikke en krone brukt med andre ord, i alle fall ikke i dag.......

Frøken snupp har fått klippe, hun har laget rundfald på skjørtet på overlockmaskin, sydd bånd på beltet og laget beltestropper i tillegg til at hun har måttet prøve kjolen en rekke ganger.
Med en St.Hanstrøtt unge så gikk ikke alt på skinner, men vi ble begge godt fornøyde til slutt, og frøkna mente at kjolen i tillegg til å være sommerkjole kan være bursdagskjole.






Ny lampe med enkle midler

Jeg kikker stadig i kurven for hekla brikker når jeg er på gjenbruksbutikker. Stadig har det kommet hjem noen slike brikker som jeg aldri kommer til å hekle selv. Ja, for om jeg en gang får teken på hekling så blir det garantert ikke produsert noen brikker mellom mine fingre. Brikkene har jeg betalt fra 5.-til 30,- kroner for, og nå har jeg altså brukt noen av dem, en forholdsvis rund ballong, en god del trelim og en rekke engangshansker for å lage oss en ny kjøkkenlampe.



Den gamle kjøkkenlampa hadde lenge hatt en stygg sprekk, og var overmoden for utskifting. Vi har sett litt etter kjøkkenlamper, men ingen har så langt overbevist oss begge om å være den rette. Om den jeg har laget nå er den rette for mannen min vites ikke, for han holder på med båtpuss på østlandet, mens minstebarnet og jeg nyter freden og roen her vest, mens vi dyrker våre kreative evner. Om ikke lampa er pen, så var en i alle fall morsom å lage.

Et slikt lampeprosjekt krever et par dager, da du ikke bør dekke hele ballongen med limvåte brikker på en og samme gang.  Jeg dekket til 1/3 av gangen, og lot det bli passe tørt før jeg fortsatte, med andre og tredje del. derette så måtte hele lampa få tid til å "sette seg". Oppheng fant jeg på Ikea, og man bør ha et hull på ca 3cm i diameter for å få holderen til pæra i gjennom. I andre enden må en ha et hull stort nok for å kunne skifte en pære.

Om du har mange heklabrikker etter bestemødre eller tanter så vet du nå hva du kan gjøre med dem!



God påske!

 

Nye stettfat - nå også for salg

Nye, og nygamle, stettfat er produsert i heimen, og nå kommer jeg nok til å legge dem ut for salg. De andre jeg har lagd har jeg gitt bort, eller beholdt selv, og jammen så er det noen av disse som jentene mine ønsker at vi skal beholde også.
Nå spiser vi ikke så mye kaker her i huset, så strengt tatt så behøver vi ikke så mange stettfat.

Blanding av gammelt og nytt. De to nederste er av ukjent fabriakat, det øverste fra Porsgrund , kr 295,-


Laget av porselen fra Bavaria. Kroner 240,-.



Dette vil minstejenta mi beholde.




Begge fatene er fra Porsgrund porselen. Solgt.




Begge fatene er ubrukt, og designet av Vera Wang for Wedgewood.
Usikker på pom jeg vil selge dette.

Endelig

Endelig fikk jeg  satt i live en idé som jeg har hatt i endel år. Det er nemlig noen år siden jeg kjøpte en del tynne ullgensere på loppemarked og Fretex med tanke på å tove dem for så å sy dem om til barneklær. Noen fikk jeg tova, mens andre stakk mannen min av med, og bruker den dag i dag.
I går kveld dukket jeg ned i søppelsekken med gensrene i, og fant en brun smal i lammeull fra BikBok.



Uglestoffet som jeg kjøpte i høst passet perfekt til, og ble med ned på kjøkkenbordet hvor jeg satte i gang med å leke meg med saks og stoff.


Noen korrigeringer har jeg måttet gjøre underveis. Jeg plundret med å få til halsen slik jeg ville, så da fant jeg like godt frem ermene på en orange ullgenser, og lagde hette av dem. Jeg spekulerer også på om jeg skal dekke til sårkanten der hvor hetten er sydd på på ett eller annet vis. Hvordan vet jeg ikke ennå.

 

Snuppa er superfornøyd med sin nye vårjakke selv om den er noe trang i ermene.

 

Nygamle kakefat

I kveld har mannen min og jeg lagd et par treetasjes kakefat. Det vil si jeg tidligere har jakta på gamle tallerkener, har tapet dem med tape på kryss og tvers i senter og ladet batteriet til boret. Mannen min har funnet senter på tallerkenene og tatt seg av selve borringen. Maskinen klarte 7 hull før den måtte settes på lading igjen, så noe sier meg at vi trenger en ny maskin om ikke så altfor lenge.
Resultatet så langt er to nye fat med en blanding av Porsgrund og diverse annet porselen.
Litt fargeforskjell er det i porselenet, men det vises ikke så godt når man får kaker på plass.

Hvem vet, kanskje havner disse under noen juletrær om noen få dager?




 

Stolt lillesøster

Det varmer morshjertet når seksåringen blir glad og stolt over at hennes nye bukse er laget av storebrors utvokste bukse. Med litt hjelp at litt smårutete stoff, litt kroklisser, en bred strikk og litt ribb som jeg hadde på lur, så ble dette en bukse som er kjempetøff til tøysko og olajakke. Nesten litt franskinspirert synes jeg, helt gratis og temmelig kortreist.

     
     

La deg gjerne inspirere til å lage noe nytt av noe som er ubrukelig slik det er akkurat nå!


Takk til størstegullet som var så grei å fotografere for meg!

 

Nytt liv til femtenåring

Jeg mener at mannen min var på Nøstebarn og kjøpte nattkjolen i ull til meg da vårt første barn ble født høsten 1995. Den var god å ha for en ammende mamma både da, og da vi fikk våre to andre barn. Nattkjolen har selvfølgelig vært brukt utenom ammeperioder også, men da knappene aldri har fungert skikkelig, men sklidd ut av knapphullene, har den i lengre perioder blitt liggende i skuffen. Lenge har jeg tenkt at jeg kunne skiftet ut knappene til noen større, men det har rett og slett blitt ikke blitt noe av. Ikke før nå.
Jeg tok for meg nattkjolen og klippet av kantingen på ermene og i halslinningen, lagde halsringingen litt dypere og fjernet den ytterste knappestolpen. I min iver med å sprette/rive opp sømmen hvor knappestolpen var festet klarte jeg å rive litt i selve stoffet. Jeg lar meg sjelden stoppe av noen hindringer på veien, og riveskaden ble reparert og dekket til av en halvvsirkel i et lekkert bommullstoff  Halvsirkelen ble festet med en dekorativ pyntesøm. Knappestolpen ble erstattet av en ny i samme stoff, og til halslinningen lagde jeg skråbånd for å dekke over sårkantene. Ermene er blitt noe forlenget med bommullstoffet, og er nå behagelig lange. Da nattkjolen ikke skal brukes til amming lenger, tettet jeg like godt knappestolpen med 4 nye knapper i farger som sto i stil til mønsteret på bommullstoffet.
Jeg er kjempefornøyd med mine "nye" nattkjole.






På siste verset

En del av ulltøyet som tilhører snuppa på snart 6 år synger på siste verset. Det vil si, det sang på siste verset. Nå repeterer vi noen tidligere vers etter at tre av ullbuksene fikk en omgang med saks, nåkl og tråd. Et par av buksene hadde store hull på knærene, så der var det bare å klppe bort hullene og skjøte på med et stykke hvit ull som jeg hadde liggende. En annen av buksene var kun for kort, så der var det å sprette opp kantsømmen nede før jeg skjøtet på med noen ekstra centimeter.

Snuppa er kjempefornøyd med å ha ullbukser som ingen andre har maken til, og jeg er fornøyd med at jeg har fått til litt gjenbruk på nyåret. At vi sparte 400-500 kroner ved at jeg tok en økt foran symaskinen kommer som en bonus.

Det kommer neppe som en bombe

men jeg er veldig glad i gjenbruk!
I dag har det resultert i at jeg har vært på to loppemarked, og kjøpt dress til sønnen via Finn.no.
Det første loppemarkedet fant jeg da jeg var på vei til byen for å hente jentenes bunadssølv, og det besøket resulterte i dette:

Litt ullgensere, stoff, skjorter, veske og garn.


Loppemarked nummer to var et planlagt besøk, og resulterte i dette + et par skisko til minstesnuppa:



Sønnen min fant seg en platespiller på loppemarkedet. Vel hjemme skiftet vi ut kontakten på spilleren, fant frem mine kjære LP-er, koblet til min gamle forsterker som jeg i sin tid kjøpte etter konfirmasjonen min og tok høytalerne fra et annet annlegg. Sønnen min er nå lært opp i hvordan han skal behandle platene, og spiller nå Toto og Jean Michel Jarre mens jeg mimrer tilbake til 80-årene.  Noen flere enn meg som liker Toto?



Dagens kupp, og nok en ting mindre å tenke på i forhold til husets forestående konfirmasjon, er dressen vi kjøpte hos noen hyggelige folk en liten kjøretur herfra. Giovanni-dressen satt som støpt, og vi slapp unna med 400 kroner. Jeg som hadde sett for meg timevis med prøving av dress, skjorte og sko, har nå litt færre timer med prøving. Å kjøpe sko til sønnen kan være heftig nok. Tror jeg må få mannen min til å ta det oppdraget.




 
Stikkord:
Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012 » August 2012
Merete

Merete

44, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et håndarbeid i nærheten, er glad i å lese og prøver å få tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besøket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits