Brillefint

Eldstejenta skal ha briller til lesing og pc-bruk. I dag fikk vi endelig tatt turen til senteret for å se etter en egnet brille.
I den første butikken ble vi vist de forskjellige prisklassene, og fikk litt hjelp til å se på noen forskjellige før vi kikket litt selv. Ingen av brillene falt i smak. I neste butikk var det også salg, og en selger ga oss råd om at brillene ikke måtte være for brede, men at øynene måtte komme midt i glasset. En brille som stadig skulle av og på måtte også ha innfatning rundt hele glasset. Heller ikke her fant vi noe.
I den tredje butikken traff vi på en motebevist ung mann som snart dro oss over til avdelingen for briller for den yngre garde, og som raskt fant ut hva jenta var ute etter. Plastbriller med markert innfatning. Hun fant noen som hun kanskje ville ha, men selgeren anbefalte henne å ta turen inn til firmaets butikk i sentrum der de har et bredere utvalg av briller til unge. Så nå er vi bittelitt lenger og vet litt mer enn da vi startet i ettermiddag, men tenåringen er fortsatt uten briller.

Jeg lurer på når jeg må til pers med briller jeg. Før sa "alle" at når man ble førti, da ble plutselig synet mye dårligere. Nå har jeg passert 43, og synes fortsatt at synet mitt fungerer bra både til håndsøm, lesing, bilkjøring og tv-titting. Kanskje jeg skulle tatt en synstest bare sånn for sikkerhets skyld.

 

Overholder du lover og regler?

Av og til så føler jeg at det blir så mange lover og regler i dette landet at jeg lurer på om jeg ubevisst er en lovbryter. Det kan være fort gjort, men jeg tror at jeg stort sett holder meg på rett side av loven.

I går ble det publisert en artikkel på BT.no om foreldre ved Kjøkkelvik skole som raste etter at en lærer hadde bedt de av sine elever som hadde Facebook konto om å slette denne. Hvordan denne læreren hadde ordlagt seg vet jeg ikke, men noe av bekymringen for at disse elevene brukte Facebook hadde sin bakgrunn i mobbing og det faktum at elevene kun er ti år. Facebook sin aldersgrense for å opprette en konto er 13 år, og det undrer meg at foreldre med vitende og vilje står frem og forsvarer at de har godkjent at barna bryter disse reglene. Det er for meg et signal fra foreldre til barn om at det ikke er så farlig om vi bryter lover og regler, og jeg tror at det etterhvert vil vanne ut den oppvoksende slekts moral.
Husets sønn er 12 år og forteller at mange i klassen hans har Facebookkonto. Han vet at han ikke vil få vår velsignelse til å opprette en konto før han er 13, og jeg regner med at han respekterer dette ut fra det settet med etiske regler vi har gitt ham gjennom oppdragelsen.
Om jeg som forelder kunne velge aldersgrenser for mine barn så kunne jeg tenkt meg at sønnen min hadde fått minibankkort som tolvåring, og at han kunne flydd alene som tiåring. Nå er det ikke slik at vi foreldre kan velge når ungene våre skal få fly alene da flyselskapene har satt 12 år som grensen for å fly alene. Flyselskapene kan kreve legitimasjon ved innsjekking, og har dermed en helt annen mulighet for å sjekke folks reelle alder enn hva nettbaserte organisasjoner som Facebook har.
Det jeg ikke skjønner er at noen mener at vi har mer rett på å velge våre egne aldergrenser når vi skal registrere oss på nett enn når vi skal ha bankkort, fly alene eller rett og slett ta lappen.

Hva mener du?

Små søte tær

Sønnen min har ikke lenger se små søte marsipantærne som han ble født med for vel 12 år siden. Ikke det at jeg har forventet at en tolvåring skal ha små søte tær, men jeg hadde jammen ikke forventet at han skulle trenge sko i størrelse 45 heller.
Gutten skal snart på leirskole, og trenger nå både nye skisko og nye vintersko. I dag har vi vært på alle sports- og skobutikker i bydelen, men ikke én passende vintersko er å oppdrive. Dersom lengden er ok så er skoen for smal, eller så har de ikke så store størrelser igjen i det hele tatt så sent på vinteren.
Vi fant noen skisko som kanskje kunne brukes en stund, men de skulle de ha 1899,- for! Hadde jeg visst at sønnens føtter var utvokst, og hadde vi hatt hytte på fjellet så hadde det vært en ting, men å bruke så mye penger på skisko til et par føtter som kanskje skal bli enda større det har jeg vanskelig for å forsvare.

Nå ser det ut til at jeg har fått tak i et par skisko på Finn. Vi har prøvd tilsvarende sko på butikken, og selv om sønnen fant dem litt smale så håper jeg at skoene er inngått og dermed passer bedre. Om ikke så får skomakeren forsøke å blokke dem litt. Måtte bare skoene komme i tide til avreise til leirskolen.

 

 

Valgets kvaler

Vår eldste datter går nå siste året på ungdomskolen, og skal nå gjøre et av sitt livs viktige valg. Hun skal søke videregående skole. Da jeg skulle søke på videregående var mine valg Horten gymnas, Tønsberg gymnas og Handelsskolen i Horten. Yrkesskolen var egentlig aldri noe alternativ. Det endte med naturfaglinja på gymnaset i Horten.
I kveld har vi vært på møte om dagens valgmuligheter, og jeg skjønner jeg at mye er endret på 28 år!

Eldstejenta er flink til å skrive, har alltid tegnet bedre enn meg, har stor glede av å fotografere, er emosjonelt intelligent og er god i matte. Skal man da velge Medier og kommunikasjon med studiespesialisering, Design og handverk med studiespesialisering, Helse og sosial med studiespesialisering eller ren studiespesialisering med enten realfag eller samfunnsfag, språk og økonomi? Vi kan selvfølgelig veilede henne, men til syvende og sist så er det jenta som går i sitt 16 år som skal ta valget.

Lurer på hva jeg selv hadde søkt på om jeg hadde fått mulighten igjen?

Snart reiser jeg.....

til England. Mamma skal ha en operasjon, og jeg skal over og assistere henne den første uken etter inngrepet. Det er ikke ofte jeg er på reise uten mann og barn, og jeg gleder meg til å få litt tid alene sammen med mamma. Det blir nesten som i gamle dager da jeg og mamma bodde alene. Mange av tingene som vi hadde i rekkehuset i Horten for 25 år siden er i huset hennes i England så det føles på sett og vis som "hjemme" selv om jeg aldri selv har bodd der.
Byen Bath ligger en grei busstur fra der mamma bor, så jeg skal nok få tatt meg en liten tur dit også for kanskje å shoppe litt, men også for å nyte den vakre byen fra romertiden. Ryktene sier at det nå også har kommet en garnbutikk i Bath, så dette lover godt.

Bilde lånt fra www.bugbog.com.

Nye øredobber

Femåringen vår har etterhvert innsett at hun ikke kommer til å få lov til å ta hull i ørene på noen år. Men siden hun er utstyrt med en god porsjon fantasi så har hun funnet en løsning. Hun lagde selvfølgelig sine egne øredobber med strikk og et par perler. Øredobbene ble lagd ved kjøkkenbordet i går, og i dag skulle hun ha dem på i barnehagen.




Milo

For en stund siden fant jeg to hesper Cotanini fra Mirasol på Fretex. Garnet med sine 60% bommull og resten merino var deilig og mykt, og måtte bare bli med meg hjem selv om jeg ikke hadde noen aning om hva jeg skulle lage av det.
Nå hadde det ligget i garnlageret noen måneder, og jeg gikk inn på Ravelry for å lete opp prosjekter hvor dette garnet var benyttet. Den nydelige vesten Milo dukket opp, og det skulle holde med to hesper for str. 3. mnd. Mønster ble kjøpt, vesten ble kjapt strikket og ligger nå og venter på å bli gitt bort.
Jeg gikk forresten ned en pinnestørrelse når jeg strikket nedre rillekant så den ikke skulle brette seg slik opp.

Mønsteret går opp til str. 6 år og har mønster på 5 forskjellige fletter, så jeg lurer på om jeg skal finne et egnet garn og strikke til minstegullet mitt.
Om jeg sjekker garnlageret mitt så kan det gjerne hende at jeg allerede har egnet garn i hus allerede........

Nåde meg

om jeg kaster dorullkjerner. Femåringen her i huset har samlet dorullkjerner et par måneder nå, og hun begynner å ha en riktig så fin og stor samling etterhvert. Vi har mang en gang lurt på hva hun skal med alle sammen, og nå etter jul så ser det ut som om hun begynt produksjonen frem mot neste jul. To stykk dorullnisser er så langt resultatet, og det er så absolutt ikke noe å si på fantasi og evne til å finne lure løsninger.



Jeg hjalp henne med å klippe til riktig lengde på filten til den høyeste nissen, men ellers så ha hun gjort alt selv. Jeg synes hun er flink jeg, og innrømmer at jeg er stolt!

På siste verset

En del av ulltøyet som tilhører snuppa på snart 6 år synger på siste verset. Det vil si, det sang på siste verset. Nå repeterer vi noen tidligere vers etter at tre av ullbuksene fikk en omgang med saks, nåkl og tråd. Et par av buksene hadde store hull på knærene, så der var det bare å klppe bort hullene og skjøte på med et stykke hvit ull som jeg hadde liggende. En annen av buksene var kun for kort, så der var det å sprette opp kantsømmen nede før jeg skjøtet på med noen ekstra centimeter.

Snuppa er kjempefornøyd med å ha ullbukser som ingen andre har maken til, og jeg er fornøyd med at jeg har fått til litt gjenbruk på nyåret. At vi sparte 400-500 kroner ved at jeg tok en økt foran symaskinen kommer som en bonus.

Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012 » August 2012
Merete

Merete

44, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et håndarbeid i nærheten, er glad i å lese og prøver å få tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besøket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits