Ny karriere?

Hva ville du gjort om du skulle startet på en ny karriere? Mangt kan friste, men jeg har i alle fall et par ting jeg vet at jeg ikke skal satse på dersom jeg skulle finne på noe annet enn å jobbe i folkehøgskoleadministrasjon.

Jeg er en elendig kakebaker som kan ødelegge selv den enkleste kake, og skal derfor ikke bli konditor. Jeg misliker sterkt å rengjøre pensler, og skal ikke bli maler. Jeg har ikke tålmodighet til å vente på at fisken kanskje biter, og kommer ikke til å satse på en karriere som profesjonell laksefisker, og etter å ha forsøkt meg på produksjon av flytende såpe laget av fast såpe, så har jeg innsett at kanskje såpekoking heller ikke er noe å satse på:

Det har seg nemlig slik at det grunnet min mammas jobb som reiseleder med x antall hotelldøgn i sesongen, så har det havnet en del hotellsåper her i huset i de siste årene. Det er sjelden vi bruker fast såpe her i huset, og da vi for en stund siden gikk tom for flytende såpe i et par steder i huset, fant jeg ut at jeg kanskje skulle prøve å lage min egen flytende såpe.
Som sagt så gjort. Jeg googlet etter Make your own liquid soap, og fant noen amerikanske blogger hvor damene tydeligvis pleide å lage sin egen såpe. Såpestykkene var allerede på plass og glycerol hadde jeg tilfeldigvis litt igjen av etter et hobbyprosjekt på tidlig nittitall.



Denne jenta liker å gjøre ting effektivt, så jeg gadd selvfølgelig ikke å bruke et vanlig rivjern for å rive opp 20 små hotellsåper. Jeg aktet å bruke rivjernet på foodprosessoren, og satte i gang med å dytte såpene ned i materen. Det var skikkelig effektivt. Så effektivt at en del av kjøkkenbenken ble dekket av grønt såpestøv. Jeg holdt pusten etter beste evne, og lot det stå til til siste såpestykke var pulverisert.



Deretter var det frem med en stor gryte, glycerol og vann for å smelte såpestøvet på middels varme. Det tok sin tid, men alt smeltet, og gryta fikk så stå til nedkjøling før såpen skulle røres opp og helles på egnede beholdere. Såpa ble avkjølt den, men trass i mye vann så var det slett ikke blitt til deilig flytende såpe, men et gedigent rundt såpestykke med konsistens som kunne minne om en mellomting mellom vaselin og zinksalve.



Okei, tenkte jeg og tilsatte mer vann, mye  mere vann, og varmet opp blandingen på nytt samtidig som stavmikseren måtte til pers for å blande det hele. Ny avkjøling, og der, der var jammen såpa blitt flytende. Hurra, tenkte jeg, og fylte fin grønn og lavendelduftende såpe på våre tomme dispensere, og resten på en 5-liters plastkanne.



Etter et par dager sa mannen min forsiktig: Du, den såpa du lagde, den må man nesten ha saks for å bruke. Jo, jeg skal innrømme det, at spruten "kuttet" seg ikke helt selv etter et trykk på dispenseren, slik at såpen ramlet mykt ned i hånda. Ett trykk, og du fikk en såpestreng. En streng du kunne dra langt, for elastisk, det var den.
Såpa fikk en kort karriere her i huset, for etter en uke begynte det å bli vanskelig å få såpa ut av dispenserne. Dermed gikk såpa i søpla. Vel 5 liter fin grønn og lavendelduftende såpe ble diskret puttet i søppelspannet og erstattet av et  par nye, flytende såper.

Nå lurer jeg bare på om ikke såpa mi hadde egnet seg godt som base for såpeboblevann? Den var jo tross alt veldig elastisk.
Jeg har flere såpestykker, og glycerol har jeg også litt igjen av. Kanskje jeg skulle prøve en gang til?



Klapper meg selv på skulderen

og skryter litt av meg selv til meg selv, og til andre som eventuelt vil høre på:

I ferien har jeg nemlig lagt meg til en god vane med å starte dagen med en god tur rundt i nabolaget. I 14 dager var nabolaget vakre Primosten i Kroatia.



Leiligheten vår var uten air condition, og hadde senger som så absolutt kunne har vært bedre. Det fantes dermed ikke fristende å prøve å sove så mye som et minutt lenger, så jeg snørte på meg skoa og gikk, gikk og gikk. Jeg hadde noen faste runder, men varierte stadig vekk med å finne noen nye gater og butikker for påfyll av drikke. På den måten var jeg gjerne opp i 5-7000 skritt og én liter vann før resten av familien i det hele tatt hadde åpnet øynene. På vei tilbake fra morgenturene mine gikk turen gjerne innom både baker og supermarked, så mann og barn fikk hver morgen ferskt brød til de sto opp.

Vel hjemme i Bergen, og med temperaturer rundt 20 grader under det vi hadde i Kroatia, så har jeg fortsatt å gå tur om morgenen. Ikke så mye å se på her hjemme som i Primosten, så nå har jeg musikk i øret for å drive meg fremover. Det har vært enkelt å fortsette den påbegynte vanen nå som ungene har fri fra skolen, og jeg fortsatt har hatt ferie fra jobb, og jeg vil veldig gjerne fortsette vandringen min nå som ferien snart er over.
Det sies at det tar tre uker å legge seg til nye, eller endre vaner. Jeg har gått morgentur hver dag i 20 dager nå, og når morgendagens økt er over, så anser jeg min nye og gode vane som spikret fast ;-)
Litt ekstra motiverende er det jo også å se på vekten som for første gang på det jeg kan huske ikke har bevegd seg oppover under en ferie, men heller tvert om.
Motiverende er det også å bruke Endomondo på telefonen og en skritteller i bukselomma.

Gode sko må til for en overpronerende ganger som meg, så i går investerte jeg i nye, supergode joggesko. Skoa ble innviet i morges, og fungerte akkurat slik de skulle. Jeg er klar for en ny tur, og er slett ikke sikker på om jeg venter helt til i morgen tidlig ;-)



Finnes det noe mer lysende enn nye joggesko?


Alt kan fikses

Ja, nå snakker jeg ikke om fiksa fotballkamper som har vært slik i vinden i det siste, ei heller om biler, sykler eller ødelagte glidelåser, men om noe så enkelt som en bolledeig.
Gjærbakst er noe av det jeg er flink til å lage, og etter å ha returnert fra 14 dager i Kroatia med opp mot 40 grader, var det lett fuktige Bergensværet i går var perfekt for å lage boller. Jeg lagde den fine og smidige bolledeigen og fortalte mann, unger og ungenes venner at om ikke så altfor lenge så ville det bli deilige boller å få. Men tror du deigen hevet seg da? Niks! Da trenger den nok litt hjelp, tenkte jeg, og satte den i den varme tørketrommelen og gikk meg en tur.



Vel tilbake brettet jeg opp ermene klar for å bake ut boller og for å sette en brøddeig til kaldheving. I det jeg leste brødoppskriften så slo det meg at jeg sannsynligvis manglet en viktig ingrediens i bolledeigen. Jeg kunne nemlig ikke se for meg at jeg hadde tilsatt gjæren som jeg hadde kjøpt samme morgen. En sjekk i kjøleskapet, og mistanken ble bekreftet. Bolledeigen manglet bare gjær!
Jeg anser meg som en praktisk og problemløsende kvinne og fikk bolledeigen ut av tørketrommelen i en fart, løste opp gjæren i litt melk, helte gjærblandingen opp i den fine og smidige bolledeigen og kjørte Kenwooden opp i god hastighet noen minutter slik  at deigen så like fin og smidig ut som tidligere. Etter få minutter var deigen inne i tørketrommelen igjen og mine fingre krysset for at kveldskosen var reddet. Mann og barn begynte å etterlyse boller, men jeg måtte bare beklage og si at jeg ikke ante når de ville bli ferdige siden jeg aldri hadde brukt denne fremgangsmåten tidligere.



Deigen hevet seg kjempefint den, og deilige boller både med og uten snurr og med og uten kanel ble servert klokken elleve om kvelden til de som orket å vente. Bollene ble godkjent, og mannen min mente faktisk at de smakte litt annerledes enn vanlig. Jeg tviler på at det kommer av måten jeg lagde deigen på, men heller av at jeg denne gangen også hadde smør i "svingene" og ikke bare sukker og kanel.



Disse snurrebollene er lagd ved å kjevle deigen flat før jeg smurte på en blanding av smelta smør, sukker og kanel, brettet 1/3 av deigen mot midten og deretter motsatte tredjedel over denne igjen. Skar leiven i lengder på ca 2 centimeters bredde og tvinnet/snurret lengdene en 5-6 ganger før jeg la dem rundt seg selv i bollefasong og stekte i 11-12 minutter på 225 grader. Bollene kan gjerne smøres med egg og pyntes med litt ekstra sukker, men det er slett ikke nødvendig.

Neste bolledeig blir garantert satt slik jeg pleier å gjøre det.

Nå skal jeg snart bake ut brød av den kaldhevede deigen som har godgjort seg i kjøleskapet i natt. Misunner nesten ungene som kommer til å våkne til duften av gjærbakst......





Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012 » August 2012
Merete

Merete

44, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et håndarbeid i nærheten, er glad i å lese og prøver å få tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besøket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits