Små ting kan bety mye

Denne trådsnella betyr mye for meg. Som du kanskje vet så syr jeg bunad til datteren min som er konfirmant til våren. Nordhordlandsbunaden har et grønt silkebånd langs ermehull, halskant og i front. Båndet syes på for hånd, og det er her snella kommer inn. Snella er fra min mormors syskrin. Det er silketråd som hun brukte på et av sine mange håndarbeidsprosjekter, og fargen passet perfekt da jeg skulle sy i båndene på min datters bunad. Mormor og jenta mi er navnesøstre, og det gleder meg stort at mormor som døde kort tid etter at datteren vår ble født, på en måte er med meg i bunadsproduksjonen.

sysilke

Froskeveske

Dette stoffet måtte jeg bare ha da jeg fant det på Åhlens. Det vil si det var to lengder gardiner, og nå er det på vei til å bli minst 2 vesker. Dette er første veske ut: Froskeveske med orange fôr, lommer til dilldall og penner, i tillegg til en karabinkrok for en "tikroneerstatter" eller noe annet lurt.

TIL SALGS FOR 390,- + porto
froskeveske orange


froskeveske orange inni

Gamle broderi

Disse broderiene har jeg funnet på Fretex for en passe rimelig penge. Rammene er nå fjernet, og tekstilene skal vaskes før jeg skal bruke dem til noen av mine redesignprosjekt. Gleder meg!

broderibilder

Det går fremover

Mannen min er så flink, og jobber jevnt og trutt med å få på plass skiferen ute i hagen. Det blir såååå fint!

det går fremover

Dagens produksjon

Jeg har fått litt tid til å sy innimellom besøk mm i dag. Brukte noe stoff fra stoffkuppet mitt fra i sommer, i tillegg til noe fra stofflageret mitt. Karabinkrok og riktig farget tråd hadde jeg også, og jammen fikk jeg lagd en veske. Mønsteret har jeg laget selv, og inni har jeg sydd lommer med plass til både penner, telefon mm. Nøkkelknippet kan henges på karabinkroken.

veske sopp soppveske inni

Veska skal jeg gi til ei knakande kjekk jente som trenger en oppmuntring. Håper den faller i smak.
Tror jeg skal klare å trylle frem en veske til av den tøffe stoffbiten med sopp. Kanskje til meg selv?

Handymannens arbeid

Jeg er veldig fornøyd med å ha en handyman til mann. Jeg tror han kan løse alle praktiske oppgaver som jeg ikke vil eller kan gjøre selv, og så langt har han ikke skuffet meg etter vel 18 års kjæresteri! Verken han eller jeg er tom for oppgaver med hus, jobb og tre unger, og endelig har han fått satt i gang med å legge skifer i deler av hagen vår. 40 m2 Altaskifer er kjøpt inn, egnet sand å legge i er tippet i hagen, og mannen er i god gang med å legge stein i den delen av tomta som midtsommers har sol helt til klokken elleve på kvelden. Handymannen er ingeniør av yrke, og vant til å jobbe med millimeter. Han er meget nøyaktig, og jeg mistenker ham for at det også i denne prosessen jobbes med millimeter. Vateret er også i stadig bruk slik at regnvannet skal ledes til riktig side av det hellelagte området. Altaskiferen må skjæres med motorkraft, så det blir ikke mange timene hver kveld å jobbe på dersom vi fortsatt skal holde oss inne med naboene.
Men, noen steiner blir det hver kveld, og vi ser fremgang hver gang han har vært ute og jobbet.
Skifer skal også legges som en gangvei langs den ene siden av huset, og inn mot kjøkkenet vårt skal han lage terrasse av tre. Nok å gjøre ute utover høsten altså!

skifer



Bunadsforkle

Det har blitt lite bunadssøm i sommer, men i de siste dagene har jeg fått meg noen timer med nål og tråd, og begynner å se slutten av bunadsforkleet. Nordhordlandsbunaden skal brukes av eldstedatteren når hun konfirmeres i mai neste år, og jeg lager alt selv. Det tar tid, men jammen er det tilfredsstillende å lage slikt selv.
Inspirert av bildene til forkleet som min strikkevenninne Irene holder på med, legger jeg nå ut bilde av forkleet "mitt" slik det ser ut nå. Stikk gjerne innom Irenes blogg, så ser du ett annet forklemønster enn det jeg syr på.

bunadsforkle

Er endelig ferdig med hovedborden.


bunadsforkle detalj

Jeg er snart halvveis på denne borden som er en av to like.


Spørsmål fra en fireåring

Fireåringen min sier mye rart. Da vi i ettermiddag kjørte storebror på trening satt hun bak i bilen og lekte med en Barbie. Snuppa er ei vitebegjærlig lita jente, og plutselig lyder spørsmålet. "Mamma, hvorfor kjøper du aldri slike kjoler som holdes opppe av puppene?" Jeg kom med svar som at Barbien har en litt annen type pupper enn mamma, og at de, men ikke mammas, kunne holde en slik kjole oppe. "Ja, Barbien har kjempestore pupper hun!" sier snuppa. "Ja, men det har jammen jeg også" , sier jeg "men mine pupper kler andre kjoler bedre". Dermed var den saken ute av verden, og Barbien får ha sin formstøpte kjole i fred for meg. Hadde ikke dama vært av plast, så måtte hun sikkert ha justert kjolen sin titt og ofte!
Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012 » August 2012
Merete

Merete

44, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et håndarbeid i nærheten, er glad i å lese og prøver å få tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besøket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits