Sommer i Italia, vi setter kursen hjemover

Etter vr flotte uke i Toscana satte vi igjen kursen nordover mot Milano. Denne gangen skulle vi holde oss p Middelhavssiden av Italia, og vi nsket beske Cinque Terre - fem sm fiskerlandsbyer som ligger klort opp i fjellsiden langs den itailienske rivieraen. Byene er p Unescos verdensarvliste, er bilfrie og er fulle av turister.
Vi hadde forhndsbestilt et forholdsvis rimelig hotel et godt stykke fra dette turistomrdet, men like ved hovedfartsren nordover mot Genova. La Greppia som l litt nordst for La Spezia, var rent og enkelt, og hadde deilige passe myke senger. Alle sengene vi hadde ligget i de foregende 11 nettene var mer eller mindre steinharde. Eieren Antonio var vennligheten selv, og mtte stadig klappe vr blonde femring p hodet. Vi kom til La Greppia litt utp dagen, men ville likevel ta turen for f sett noen av de fem fiskerlandsbyene. Vi kjrte via La Spezia, og inn p noen svingete og smale veier i omrdet som ogs er nasjonalpark. Vi passerte nedkjrslene til de tre srligste byene for s kjre ned til Vernazza. Fra parkeringsomrdet i Vernazza var det ca 1 kilometer g ned, og vi ble imponert over oppfinnsomheten for utnytte hardt tiltrengt tomteomrde.


Vi var skrubbsultne, og mtte finne oss et sted for spise fr ungene skulle bade, og valgte restauranten p moloen ut mot sjen. Vi var alle skjnt enige om at de kunne ha gjort atskillig mer ut av den flotte plasseringen, men spiste vre pizzaer som var som plser p Ikea - det vil si vomfyll.


Vannet i havnebassenget s skittent ut, og vi fikk overtalt ungene til at badingen mtte utsettes til neste by. Vi snirklet oss opp og ned langs veiene i nasjonalparken, og kjrte ned til den nordligste av de fem sm fiskerlandsbyene, Monterosso. Da vi kom spass sent p dagen var vi heldige og fikk plass i parkeringshuset som l s nrt man kan komme denne landsbyen. Monterosso var s absolutt en mye hyggeligere by enn den frste vi beskte. Den var mer pen og luftig , og hvor enn vi gikk kjente vi de deiligste dufter. Vi fant raskt stranda med deilig rent og passe varmt middelhavsvann, sm steiner og noen fine blger som ungene koste seg i.


Frokosten p La Greppia var som de fleste italienske frokoster preget av mye stmat og kaker, men vi fikk ogs frukt, grovbrd og yoghurt- Tedrikkere kunne velge blant over 20 teer, mens kaffedrikkerne kunne bestille hva de mtte nske av Antonio og snnen hans.
P vei mot Milano kjrte vi langs den italienske riviera hvor vi nsket finne et sted og bade og et sted hvor vi kunne spise deilig ligurisk sjmat. Den gang ei. Mellom La Greppia og Genova fant vi ikke n eneste parkeringsplass verken for bading eller for en matbit. Jeg som er ganske avhengig av f jevnlig tilfrsel av mat var temmelig gretten da vi etter timer med leting og kjring kom til Genova hvor vi mtte sette kursen innover i landet, og gi opp mlet om bading og deilig sjmat. Vi har n notert oss til neste italiatur. Ikke tro at du skal finne en ledig parkeringsplass langs rivieran p en sndag. Da er alle italienere ogs ved kysten.
Vi hadde bestilt rom for to netter p samme hotel, Novo-tel Malpensa, som vi bodde p da vi frst kom til Italia, og kom heldigvis frem fr de stengte bassenget for kvelden slik at det likevel ble litt bading p oss. Til middag forskte vi hotellets restaurant. Menyen s ut til vre en standardmeny for alle hotellene i Novotelkjeden, var forholdsvis dyr og ikke veldig fristende. Vi ble ikke veldig mette, og var skjnt enige om at dette ikke var en restaurant vi ville anbefale.
Vr siste dag i Italia nsket vi bruke i Milano. Vi fikk levert leiebilen vr p Malpensa, og kjpte togbilletter for ta Malpensa Express til byen. Merkelig nok s hadde de ikke billettautomater, s man m st i k til billettlukene for f seg billetter. Fra endestasjonen for toget tok vi undergrunnen til Milanos flotte katedral og vi fikk sett bde denne, oksen hvor en skal snurre seg rundt p helen for hell og lykke, byens bermte motestrk og fikk rett og slett en liten smakebit p denne storbyen. Ungene fikk handlet litt, og vi fikk oss en deilig lunsj p en restauranten St. Lucia som vi fikk anbefalt av noen australske motefolk som vi traff p toget inn til byen.


Turen tilbake til hotellet ble noe hektisk da det viste seg at de to minste barna kun hadde ftt enveisbillett p Malpensa Express. Nye billetter ble kjpt, og vi rakk toget med et ndskrik.
Vel fremme p hotellet beordret jeg mann og barn ned i baren mens jeg pakket koffertene vre i fred og ro. Vin- og oljeflasker ble pakket inn i sokker, armringer og kartong og fordelt i de harde koffertene, mens alt annet som en familie p fem har med seg p 14-dagers ferie ble stappet rundt i de nevnte kofferter og i et par-tre andre kolli.


Reisen hjem til Bergen gikk via et lite og bekymringsfritt stopp i Kbenhavn. Ved hjemreise fra utlandet forsker vi i det lengste unng Gardermoen hvor en m ta ut bagasjen, fortolle den og sjekke den inn igjen fr en gr ombord i flyet til ens endelige destinasjon. Tre ganger har vi opplevd at tiden i Oslo har vrt for knapp slik at vi har mttet g til flyet til Bergen uten ha ftt ut bagasjen. Med stopp i Kbenhavn gr det stort sett alltid bra, s ogs denne gangen.
Til tross for at Bergen mtte oss med regn og en tredjedel av gradene vi hadde blitt vant med i Italia, s var det jammen meg godt komme hjem. komme hjem til egen seng, grovt brd, skummet melk og norske aviser er alltid godt, men det er nesten slik at en m vre borte en stund for virkelig sette pris p selvflgelighetene hjemme.
N, noen uker etter hjemkomst er de harde italienske madrassene nesten glemt, mens tanken p sol, hyggelige mennesker, badende og lykkelige unger, deilig mat, god vin, olivenlunder, skyfri himmel og fantastiske byggverk stadig vender tilbake i mine tanker. Italia - vi kommer gjerne igjen!

Sommer i Italia, vr uke i Chianti

Vr uke i Lamole midt i vinomrdet Chianti dreide seg en del bading, litt soling, deilige solmodne tomater, deilig italiensk is, kaldt vann p flaske og annen god mat og drikke.
Det viste seg at et par av kokkene p vr nye favorittrestaurant var norske, og leide leilighet i samme hus som oss. Vi spurte og grov, og fikk vite en masse om omrdet av dem, s tusen takk til Siri, Tor og deres venninne Marianne.
Vi beskte Panzano, en liten by som ser ut til ligge p en bakketopp, og som var en del av utsikten fra huset vrt. Vi beskte sndagsmarkedet der, og hrte stadig norske stemmer rundt om kring. Omrdet skal vre et av de bedre for Chiantivin.
Vi tok oss en kjretur til Siena hvor vi beskte Piazza al Campo og den utrolig vakre katedralen der.



Katedralen var nesten verdt turen i seg selv, og om man glemmer man br ha tildekkede skuldre i katolske kirker, s fr du med et tynt papirsjal i inngangspartiet. Jeg fikk et slikt et over mine bare skuldre, og fjortenringen ett rundt sine bare lr.



En deilig is fikk vi ogs i en isbar hvor jordbrisen var dekket av jordbr, sjokoladeisen var dekket av klumper med sjokolade, sitronisen pyntet med sitron osv. Rlekkert spr du meg!



Vi beskte Greve og byens bermte slakter hvor annenhvert lr som hang til trk fortsatt hadde hale.



Vi tok en tur til Montepulciano som var sted for fiminnspillingen av Twilightfilmen "New Moon", og vi nt Toscana og Chiantiomrdet som best vi kunne.



Et nytt besk p Ristore de Lamole ble det ogs, og denne gangen var bordet forhndsbestilt, og i flge eier Filippo det beste bordet i hele restauranten. Vi hadde nok en fantastisk kveld der, og nt solnedgangen over Chianti der vi satt.

Siste dag i Toscana ville vi benytte til et besk p en vingrd. pningstider var sjekket p nett, s stor var skuffelsen da vingrden vi hadde sett oss ut var stengt for et lukket selskap. P neste vingrd s vi ikke en sjel, s vi satte kursen hjem og stakk innom Ristore de Lamole for kjpe litt lokal vin der. Vi fortalte om vr bomtur for vinsmaking, og plutselig s hadde de ordnet med en en privat vinsmaking for oss senere p ettermiddagen. Det ble avtalt at vi skulle mte vinmakeren Alyson langs grusveien til Panzano slik at hun kunne geleide oss frem til vingrden Festeggiata. Vi flte oss temmelig beret over bli mtt av bde vinmaker og eier av vingrden, og var samtidig litt utilpass da vi ikke har s voldsomt greie p vin, og ei heller hadde mulighet til kjpe med s mye hjem.

Uansett s lrte vi mye og hadde en utrolig flott stund sammen med Tony og Alyson som hadde funnet frem pecorinoost med deres egen kastanjehonning, kirsebrplommer fra egen hage, brus til ungene og vin til oss voksne.



Vi fikk smake deres aller frste Chianti som var fra 2003, deres Super Tuscan fra 2006, og vinen fra 2008 som nettopp var kommet over p eikefat. Vingrden Festegiatta er en gammel grd som iren Tony overtok p begynnelsen av dette rhundret, og som han i felleskap med Alyson fra California n jobber frem og opp. Vi dro derfra med brede smil om munnen over den hyggelige opplevelsen, med noen flasker vin og med husets egen olivenolje og honning som vi var s heldige f i gave.



Vinsmakingen var en flott avslutning p en fantastisk uke i Chianti, fr vi neste dag skulle sette kursen nordover mot Milano.
Les mer i arkivet November 2012 Oktober 2012 August 2012
Merete

Merete

44, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et hndarbeid i nrheten, er glad i lese og prver f tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits