Et kjempetilbud!

Vi har i flere år hatt gleden av å ha Marco Elsafadi som foredragsholder på Åsane folkehøgskole. Han har begeistret både elever og ansatte med sine historier, budskap og væremåte, og vi hører gjerne på ham igjen.

Lørdag 2. oktober kommer Marco hit på folkehøgskolen sammen med musiker Marthe Valle. Temaet er Hvordan bygge gode fellesskap, og jeg er sikker på at alle som kommer og hører på, går hjem igjen med noen nye tanker, gode minner og gjerne også er litt mer bevisste på hvordan vi forholder oss til andre mennesker.

Forestillingen er kulturbiten av den første av tre kulturfrokoster som Åsane folkehøgskole arrangerer i høst.
Deilig frokost kan du spise i skolens matsal fra klokka 10:00 for kroner 50,- for voksne, og 25,- for barn.
Forestillingen starter i skolens festsal klokka 11:00, og voksne betaler kroner 50,- for å se denne, mens barn betaler kroner 25,-. <
Prisen i nedenstående annonse er altså feil, og det hele må sies å være et røverkjøp.

VELKOMMEN!

Høstens første

Vi inviterer til høstens første strikkekafé på Åsane folkehøgskole tirsdag 28. september fra klokka 1900 til 2130.

Malsen og mor kommer og presenterer nettbutikken og garnet sitt, og vi gleder oss til å se og kjenne på deilig ullgarn. Min garnkjøpestopp blir garantert opphevet denne kvelden.




Hva er du flink til?

Ja, for alle har vi jo noe vi er flinke til, men vi er ikke alltid så flinke til å si: Dette synes jeg at jeg får til.

Jeg er ganske flink til å bake, ja ikke kaker da, men boller og rundstykker, det pleier jeg å få godt til. Derfor ber jeg gjerne om å få stille med boller dersom jeg må stille med kaker noe sted, eller tilbyr meg å bidra med rundstykker om
noen treger det til en eller annen anledning.

Her har du basisoppskriften min på rundstykker
7 dl   vann, bruk gjerne rester av melk
1       egg
50 g gjær
1 kg hvetemel, bytt gjerne ut noe av melet med havregryn, rugmel, grovbakst mm
1 ts  salt
1 ss sukker/honning
50 g smør

Varm vannet til det er fingervarmt, og bland det sammen med alt untatt smøret. Husk å holde igjen noe mel. Elte alt godt og leeeeenge i kjøkkenmaskin, og tilsett mer mel ved behov. Etter en god stund tilsetter du smøret i mindre biter. Mitt var kjøleskapkaldt sist jeg bakte, og da skar jeg det med ostehøvelen. Elte det hele en god stund til, og pass på at alt smøret er blandet godt inn i deigen. Nå er det bare å dekke til med plastfolie/dusjhette og et håndkle og la det heve til dobbel størrelse. Elt så deigen godt ned igjen, og trill ut i passende emner, som du plasserer på stekeplata som du har klargjort slik du foretrekker det. Dekk til med et kjøkkenhåndkle og etterhev en halvtimes tid. Pensle med en blanding av egg og vann, og strø på deilige frø eller kjerner.
Stek rundstykkene på 225 grader i en 12-15 minutter. Avkjøles på rist.

 

Slik ble lunsjen til naboens flyttegjeng

Deigen kan også brukes til pizzasnurrer, og denne gangen hadde jeg litt rester etter tacobursdagen dagen i forveien i tillegg til et åpnet glass med tomatpuré. Deig ble kjevlet ut og smurt med tomatpuré, kjøttdeig bredt utover og deretter et lite dryss med revet ost. Leiven ble rullet sammen, og oppdelt i passende snurrer. Resten av osten ble strødd på toppen av snurrene som ble etterhevet og stekt som rundtstykkene. Lørdagslunsjen vår var dermed i boks.

 

 

 


 

Dagene som gressenke er straks over

Mannen min kommer straks hjem, og jeg er spent på hva han sier om forandringen i stua.
Jeg har lenge hatt lyst til å male stua i en annen farge, men har ikke helt fått med meg mannen min da vi fortsatt har noen lister og vinduskarmer som ikke er helt ferdig malt. Han har vel forsåvidt rett, så jeg har derfor tatt meg av grunningen på det som er umalt slik at han som er flinkest til å sparkle og pusse kan ta seg av den jobben i tillegg til å ta toppstrøkene.
Jeg begynte sist helg å pensle kvistlakk på de to umalte takbjelkene vi har i stua, og fikk også grunnet dem. For å gjøre dette så måtte noen av gardinene ned, og dermed kunne jeg jo like godt male veggene også. Jeg hadde lekt med tanken før jeg satte i gang, så det var ikke helt impulsivt.
Bilder og tepper kom ned fra veggene, spiker og stifter fjernet og hull sparklet. Mange meter med malertape og plast ble klistret langs lister og gulv, sparklingen pusset og veggene vasket med salmiakk. Jeg gikk til innkjøp av et spann med fargen Lys lin, og satte i gang med malingen. Det så litt rart ut i det første hjørnet, men jeg fortsatte likevel videre for å se om inntrykket forandret seg på de andre veggene. Det gjorde det ikke! Det jeg trodde skulle være en fin beige farge, så lys lilla ut på veggene våre! Da var det bare å prøve en ny farge, og en treliter med Hvit pepper ble kjøpt inn, og rullet over de lilla veggene. Den funket bedre, så det var bare å kjøpe to nye spann av samme farge og fortsette. Selve malingen er jo fort gjort, men alt forarbeidet, tømming av bokskap og å få ting på plass igjen, det er det som tar tid!
Nå er det altså gjort, og jeg ble ferdig i tide! Nå kan jeg endelig slappe av etter å ha gått på høygir i over en uke.

Er gressenke

Jeg er gressenke på femte dagen, og styrer med litt av hvert som jeg håper mannen min legger merke til når han kommer hjem i helga. Litt mer er det å gjøre når man er alene, men ellers så går det fint. Flirte litt da jeg hentet avisen i sta. Var klar over at jeg ikke hadde tatt inn gårsdagens avis, men der var jammen postkassen stappfull av aviser fra tre dager, noe som tyder på at jeg har hatt travle morgener. Travle ettermiddager har det også vært med innkjøp av diverse til ungene, foreldremøte og i dag en tolvåring i huset.

Ha en finfin dag alle sammen!

Min kreative familie

Jeg er vokst opp i en nevenyttig familie. Mamma sydde, lagde smykker og heklet, spant og vevde mm, mens pappa snekret og mekket bil og båt. Mormor drev med mye håndarbeid, og hadde en glødende interesse for mat og oppskrifter, mens bestemor i tillegg til søm og strikking også drev med tegning og porselensmaling. Jeg fikk tidlig prøve meg på mammas symaskin, og har sydd siden jeg gikk i tredje klasse.
Min første symaskin fikk jeg av besteforeldrene mine da jeg var 14, og den ble flittig brukt til å produsere egne klær frem til jeg ble en 19-20. Ved siden av søm av klær har det blitt mye strikking, annen småhobby og etterhvert også smykkeproduaksjon med perler. Jeg anser meg selv som nevenyttig, og er glad for at mannen i mitt liv også har sans for å lage ting selv. Det er gjerne en av grunnene til at jeg fallt for ham;-)
Mannen min er faktisk ekstremt nevenyttig, og er flink til å se potensialet i ting som andre gjerne vil eller har kvittet seg med. Da han var liten lagde han seg en kassabil som han satte en gressklippermotor på. Han forsto ikke hvorfor han fikk kjeft av læreren da han kom kjørende til skolen i den flotte bilen som han hadde lagd selv. Lærerens negative reaksjon ødela heldigvis ikke gleden hans over å lage ting selv, og han lagde flere ting som de fortsatt har glede av på småbruket hvor han vokste opp. Han utdannet seg til ingeniør, og er en dreven konstruktør. Konstruksjonsevnene hans og evnen til å gjøre gull av gråstein har vi stadig glede av her hjemme, noe som har resultert i kassabiler, sparkesykler av gamle kjøkkenstoler, kjelker av gamle ski, holder til piler av nedløpsrør mm.


Eldstejenta er en dyktig tegner, sønnen liker å skru og fikse ting i garasjen og minstejenta har som sin mor stadig et eller annet prosjekt på gang. For et par uker siden tegnet hun en "arbeidstegning" på en motorsykkel som hun vill lage. Her er "motorsykkelen" slik hun og mannen min løste oppgaven. En gammel sparkesykkel lagd av en kjøkkenstol, noen hjul og diverse planker.




Hva gir man til en svigermor som har alt?

I dag har vi vært og feiret svigermor sin fødselsdag, og går man i fødselsdagsselskap så har man selvfølgelig med en gave. Men hva gir man til en pensjonist som har alt? I går kom jeg på at svigermor tidligere har uttrykt sin begeistring for gjærbaksten min så da var gaven på plass. Ja,ja, på plass er vel ikke helt sant, men idéen om gave var i alle fall på plass. Det måtte bli en hjemmelaget brødkurv med Meretes rundstykker. Brødkurv og rundstykker ble produsert på kjøkkenet i formiddag,og svigermor ble veldig glad for gaven. Det skulle være nok til at det blir en smak på svigerfar også.



Jeg vil ha, jeg vil ha.....

Ungene mine er som andres unger, og har stadig noe ønsker seg og gjerne vil ha. Samtidig så er de greie, og maser sjelden når de har fått et nei. De to eldste er heldigvis ikke av typen som absolutt skal ha spesielle merker på klærne sin, så den diskusjonen slipper vi. Selv synes jeg det er ganske kjedelig å handle klær, og er takknemlig for at eldstejenta klarer den biten meget godt selv. Har prøvd å få sønnen på tolv til å gå med storesøstra for å handle klær også, men det vil han ikke da han mener at de bare kommer til å se etter klær til henne. Så enn så lenge så er vi fortsatt med når han trenger noe nytt.
Minstejenta er så heldig at hun arver masse klær, og jeg prøver å lage bukser til bruk i barnehagen av bukser som de to eldste ikke kan bruke lenger. Hun er storførnøyd med det, og synes det er veldig stas de gangene hun får noe nytt enten fra butikken eller noe jeg har laget. Det vil si, det er stas når jeg lager noe som hun har bedt meg om å lage, eller noe hun har vært med på under produksjonsprosessen.
Et av hennes ønsker var en kosedress slik hun hadde sett på så mange store jenter, og deriblant også storesøstra. Det kunne vi vel alltids lage, og jeg prøvde meg med at jeg hadde et fint blått stoff liggende som vi kunne lage dress av, men der gikk jammen grensen. Kosedressen skulle være rosa. Knallrosa.
Det var bare å ta turen til Stoff og Stil for å kjøpe stoff, og finne frem et mønster jeg hadde sett i et nummer av Sybladet. Tok størrelse 8 til femåringen, for å få til den litt sidrumpa utgaven, og kuttet etter prøving litt på lengden av bena. Mønster til hette lagde jeg selv, og ser at den med fordel kunne ha vært litt større.


Snuppa er superfornøyd, og er god og varm når hun har på seg kosedressen sin, og har faktisk i det siste sagt at hun har lyst på en blå også. For seint unge dame, for nå har jeg tenkt å lage meg en kjole av det blå stoffet.

Er du redd for spøkelser?

Jeg er ikke redd for dem, men frykter at jeg snart kommer til å ha vonde drømmer om dem!
Jeg har holdt på med denne jakka i lang, lang tid, og i dag er den endelig ferdig montert og klar til bruk.
Lille frøken snupp som skal ha jakken sa i dag: Mamma, jeg har ikke så lyst på spøkelsesjakke, du spurte meg jo ikke om jeg ville ha det? Nei, jeg gjorde ikke det der jeg lot meg friste i en garnbutikk i København i mai 2009, men jeg viste henne jammen mønsteret før jeg begynte å strikke! Du skal få være med å bestemme det neste jeg strikker til deg, lovte jeg, og venter litt med å be henne om å prøve den. Jakka skal hun ha, selv om hun nå ville tenke litt på om hun ville ha den, eller om jeg skulle selge den på markedet.


Jeg er i alle fall fornøyd med jakka, men skal aldri mer strikke et eneste spøkelse. Jeg har brukt andre farger enn i originalmønsteret, og har også strikket modellen noe lengre enn hva det opprinnelig sto for størrelse 6 år.
Mønsterer fra Ruzicka og garn som passer til kan du kjøpe her hos Sommerfuglen i København.

Jeg har ryddet!

Jepp, jeg har ryddet i kokebøkene mine. Mannen min ser nok ingen forskjell, så jeg har fortalt ham at nå er det faktisk en 40-50 færre kokebøker i kjøkkenskapet enn hva det var i morges. Han ser det neppe likevel, og ønsker gjerne at jeg hadde kvittet meg meg minst dobbelt så mange. Det gjør jeg ikke!
Nei da, jeg bruker dem slett ikke alle sammen, i alle fall ikke hele tiden, men alle har de hatt minst én tur på nattbordet mitt og vært min sengelektyre.
Om jeg har lagd noe fra alle? Nei det vet jeg ikke, men jeg fabler stadig om å ta for meg en kokebok per uke. Aner ikke hvor mange uker jeg hadde trengt da, men rene kakebøker og coctailbøker faller vel naturlig ut av køen. Jeg skal alltids klare å finne en ukemeny både i Nigella Express, Mat fra Jamies kjøkken og Mikke Mus kokebok.
Kanskje jeg bare skal sette i gang?

Har du noen oppskrifter du anbefaler fra en eller flere av disse tre bøkene?








Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012 » August 2012
Merete

Merete

44, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et håndarbeid i nærheten, er glad i å lese og prøver å få tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besøket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits