Kosedag for liten og stor

Minstefrøkna og jeg bestemte oss tidligere i uka for at denne helgen skulle vi en tur på Ulrikens topp. Jeg tror ikke hun har vært der siden hun lå i vogna, og nå fant vi ut  at denne helgen kunne passe godt for hele familien. Da helgen endelig var her så passet det bare for lillegull og meg, men utstyrt med litt niste så var vi klar for utflukt.
Som abonnenter på BT kan vi kjøre gratis med Ulriksbanen mellom klokken 0900 og 1100 lørdag og søndag. Man viser bare frem BT-kortet til han som styrer banen på nederste stasjon, og får t/r-billetter. Returen kan du ta når som helst. Tilbudet gjelder for to voksne og to barn. Slett ikke verst.



Turen fra bunn til topp tar ca 7 minutter, og man får en storslått utsikt over Bergen og nabokommunene. I dag var det ganske skyet utover i skjærgården, så vi så ikke så mye. Det var forholdsvis surt og kaldt på toppen, og siden vi ikke var kledd for å gå på tur, satte vi oss inn på restauranten for litt kos. Fint med gratis tur når én bolle, et glass dispenserbrus og en Kvikk Lunsj koster 90 kroner. Neste gang håper vi på bedre vær slik at matpakka kan inntas på de fine benkene på Ulrikens topp.

Vi hadde også snakket om Edvarg Grieg og  Troldhaugen da lillesnupp tidligere i uka nynnet på både Dovregubbens hall og en annen av Griegs komposisjoner. Nå som vi først var ute på tur tok vi like godt turen til Troldhaugen. Parkeringsplassen ved Troldhaugen var tom, og museet like så. Det vil si, der var tre ansatte på jobb, så vi fikk egen guidet tur i Griegs hus. Omviseren  var flink og snakket til seksåringen på en enkel og forståelig måte, og vi fikk begge med oss ny kunnskap hjem.
Lillesnupp likte best å måle høyden sin mot statuen av Grieg, og å se graven til Edvard og hans kone Nina.

Hva mer kan vi se på? spurte lillesnupp da vi var ferdige på Troldhaugen. Jeg sa at vi skal ikke mer i dag, men ramset opp en rekke av Bergen muséer, hvorpå hun var helt klar på at hun ville på Sjøfartsmuséet. Med mye protester gikk hun med på at det, det må vi gjøre en annen dag. Sammen med litt flere av familien.

Bli med til London!

Minstejenta og jeg var for et par uker siden på jentetur til London, og siden jeg i ettertid har forstått at mange ikke vet at det er Legoland i London. så ønsker jeg deg velkommen til å da del i vår tur.

Faktisk så finner du Legoland i både i London, München, Florida og California i tillegg til i Billund som for de fleste av oss er det virkelige Legoland.




Seksåringen vår var i fjor sommer temmelig sikker på at neste sommer så skulle hun til Legoland. Hun var rundt året da hun sammen med storesøsknene sine, pappaen min og meg var i Legoland i Danmark, og det var selvfølgelig ikke stort hun hadde glede av på den turen. Nå derimot, for ei jente på snart 16 og en gutt på snart 13, så er ikke Legoland så veldig fristende i sommerferien, og jeg spekulerte en stund på hvordan jeg skulle oppfylle seksåringens store ønske. Jeg ville gjøre det utenom sommerferien min, og før skolestart, og fant til slutt en tid det var forholdsvis rolig på jobb.

Jeg sjekket priser på fly og hotell til Billund, og kom til at det ble temmelig kostbart for bare å besøke Legoland. Ja, for stort annet er det vel ikke å gjøre i Billund?! Så slo det meg at jeg kunne jo sjekke prisene til London også, for da kunne vi få med oss litt mer enn bare Legoland. Ja faktisk, mye mer enn Legoland.
London var faktisk billigere med hensyn til fly og hotell, så London det ble.

Med SAS fra Bergen via København landet vi på Heathrow. Fra denne flyplassen kan du ta Picadilly Line direkte inn til London sentrum, og er du heldig så finner du et sentralt hotell enten ved denne linjen. Vi måtte bytte linje én gang for å komme til vårt hotel St. Giles, men hell i uhellet så rakk ikke bagasjen vår flyet vårt fra København, så vi slapp å drasse med oss kofferter opp og ned trappene på Tuben.




St. Giles var et greit og sentralt hotel med noen utrolig hyggelige menn som jobbet  som portnere, mens jeg oppfattet jentene i resepsjonen som noe upersonlige, og dårligere selgere av produktet de representerte. F.eks så hadde vi bestilt rom uten frokost, men det ble aldri noe spørsmål om vi ville bestille frokost eller andre ting.
I tilknytning til hotellet var treningsklubben YMCA, hvor man kunne betale £ 5,- for å benytte seg av klubbens 25-meters basseng. Vær obs på at det i ukedager stort sett er banesvømming, og derfor ikke alltid er så greit å bade med små barn.




Før avreise til London hadde jeg vært inne og sett på hvordan man kan komme seg fra London sentrum og ut til Windsor hvor Legoland ligger. Det endte opp med at vi bestilte togbillett fra Paddington via Slough til Windsor. Billetter kan du bestille på forhånd hos First Great Western, slik at du går direkte til en automat på stasjonen og tar dem ut. I England er de flinke til å prise billettene i forhold til når på dagen du skal reise. Som turister kan man gjerne reise utenom den verste rushtiden, både for å unngå trengselen, men også for å spare noen pund. Pengene fyker uansett. Første mulige off-peak fra Paddington var 0921, Vi dro vel fra hotellet ca 40 minutter tidligere, og hadde da akkurat tid til å hente ut  billettene og kjøpe noen kjeks og baguetter. Selv om toget var såkalt off-peak så var det stappfullt, og vi måtte nøye oss med ståplasser til Slough. Et lokaltog tok oss videre til Windsor, og fra stoppet utenfor Windsor Parish Church kunne vi ta buss til Legoland. Kjøp return ticket så slipper du å tenke på å måtte ha kontanter igjen etter en lang dag i parken.
En annen mulighet til å komme seg til Windsor på er tog fra Waterloo.

Vi hadde en fantastisk dag i Legoland i London, og parken er absolutt like flott som den i Billund.
Her finner du miniatyrer, tog, biler så ungene kan ta sertifikat, båter du kan kjøre, luftballonger, gullvasking, u-båter, vikingeskip, labyrinter, tømmerrenner, bergogdalbaner, is, pølser, helikopter mm. Ved å reise utenom helg og ferietid sparte vi oss for mye venting, og fikk plass på de fleste aktivitetene med én gang. Vi kom til parken en halv time etter åpningstid, og var der til den stengte, og fikk nesten med oss alt. Om man reiser i en helg, eller i høysesong så er det kanskje greit å bruke to dager i parken. Her finner du i såfall pakketilbud på hotel mer eller mindre i nærheten.




På vår andre hele dag i London hadde vi planlagt en tur med London Eye. Det er nok en fordel også her å reise utenom helger og høysesong, men om du reiser på slike tider så er det mulig å kjøpe seg forbi køen både her og på steder som Madame Tussauds.
Vi stilte med kuponger som moren min som bor i England hadde fått tak i, og slapp dermed unna med å betale voksenbilletten, mens snuppa ikk fribillett. Tilsvarende kupong hadde vi i Legoland, og ved bruk av disse kupongene sparte vi 350,- kroner på disse to stedene. Kjenner du noen i England så be dem om å ta vare på kuponger fra aviser eller fordelsklubber til deg. Mange av dem gjelder også på London Dungeon, Madame Tussauds mm.
Før turen gikk opp i London Eye ble vi loset inn i en kinosal hvor vi så film i 4D. Den var til stor glede for oss begge, og det er nok den seksåringen likte best ved hele London Eye. Hun syntes jo ikke det var så spennende med utsikten vi hadde da vi var der oppe. Mer spennende var det da med lekeplassen vi fant da vi hadde tatt runden vår.




Neste post på programmet var Rainforest café, en restaurant med mye vann, lite lys, litt lyn og torden og masse andre lyder. Spennende for både voksne og barn, og med helt grei mat til priser midt på treet. Restauranten kan se ut som en lekebutikk i det du entrer den, og det er lett å bli fast i lekebutikken når du forlater restauranten.

En ekte lekebutikk fant vi i Hamleys. Etasje på etasje med leker for liten og stor, jenter og gutter og for mor og barn. Lokkemenn og - damer fant vi overalt, og frøken snupp fikk både glittertatovering, ballong, tegninger og dekorerte negler. Litt handel ble det på oss også, og når jeg tenker meg om så ble alt det vi kjøpte demonstrert i butikken.




Som sagt så er det mye mer å gjøre i London enn i Billund, og en annen ting vi ville gjøre var å gå på musical. For elleve år siden så jeg The Lion King med eldstejenta, og både hun og jeg var da temmelig begeistret. Nå ville jeg gi minstegullet samme opplevelse, og utstyrt med gode billetter gikk turen til Covent Garden og Lyceum theatre hvor the Lion King stadig vises. Aldri har jeg sett minstegullet klappe så mye, og vi hadde begge to en strålende opplevelse. Om du skal ha billetter til en musical så kan det være greit å gå inn på Ticket Master som er det eneste billettbyrået som etter det jeg vet lar deg velge hvilke seter du vil ha på musicalene.




Vår siste dag som også var avreisedagen vår, ble brukt til å la minstegullet sove ut før vi spiste brunsj på Pizza Hut. Snuppa hadde nemlig så lyst på spagetti med kjøttsaus til frokost, så hvorfor ikke være litt "rampete" og gjøre nettopp det når det lokkes med salatbord, pizzabord og et par typer pasta. Vi shoppet bittelitt, fikk kjørt toetasjes buss, og tok etter portnerens anbefaling taxi til Victoria Coach Station. På Victoria Coach Station finner du National Express. Fine busser som tar deg hvor du måtte ønske i UK. Vi skulle til Gatwick, og med god erfaringer fra tidligere turer med buss mellom Londons flyplasser og mammas bosted, så var buss et meget godt alternativ til tog. Billett kjøper du enten på stasjonen, eller på forhånd på nettet.

Nå vet du altså at det er Legoland andre steder enn i Danmark, og hvis du lar deg friste av litt flere opplevelser enn akkurat bare opplevelsesparken så anbefaler jeg deg London på det varmeste.
Frøken snupp og jeg har trått opp en sti, og du er hjertelig velkommen til å gå etter oss!

 

 

 

Here we come!

I morgen bærer det avgårde på jentetur til London for meg og gullet på 6 år. Hensikten er å besøke Legoland, og da falt valget på London siden det der er så mye mer å finne på enn i Billund.
Billetter til The Lion King er bestilt, hotell er booket og togbilletter til Windsor er på plass.
Til tross for at moren min bor i England har jeg ikke vært i London på 11 år, så jeg gleder meg nok like mye som snuppa!

Snart reiser jeg.....

til England. Mamma skal ha en operasjon, og jeg skal over og assistere henne den første uken etter inngrepet. Det er ikke ofte jeg er på reise uten mann og barn, og jeg gleder meg til å få litt tid alene sammen med mamma. Det blir nesten som i gamle dager da jeg og mamma bodde alene. Mange av tingene som vi hadde i rekkehuset i Horten for 25 år siden er i huset hennes i England så det føles på sett og vis som "hjemme" selv om jeg aldri selv har bodd der.
Byen Bath ligger en grei busstur fra der mamma bor, så jeg skal nok få tatt meg en liten tur dit også for kanskje å shoppe litt, men også for å nyte den vakre byen fra romertiden. Ryktene sier at det nå også har kommet en garnbutikk i Bath, så dette lover godt.

Bilde lånt fra www.bugbog.com.

Det var den høstferien

I år har jeg hatt en hel uke med ferie i forbindelse med ungenes høstferie. Deilig. Vi var så heldige å få tildelt en av firmahyttene på mannens jobb i andre halvdel av høstferien, så fra onsdag til i dag søndag har vi vært i Hemsedal. Hele familien skulle reise opp sammen, men det viste seg tidlig i uken at mannen min likevel ikke kunne komme seg fra jobb slik som planlagt. Vognkort og diverse regler ble derfor lest nøye før vi kom til at jeg med mitt førerkort og store bil kunne kjøre til Hemsedal med en tilhenger full av sykler, klær og strikketøy. Mannen fikk heller komme etter enten torsdag eller fredag. Jeg ble fort vant med å ha hengeren bak på bilen, og både tur og rygging på ankomststedet gikk kjempefint.

Vi  spilte minigolf, besøkte biblioteket i Hemsedal, gikk på café og koste oss rett og slett en masse inne på hytta. Alle hadde med sykler, men da det var temmelig kaldt oppe i dalen så ble det kun med en liten sykkeltur på et par av oss, og en liten fjelltur på oss alle. Høsten hadde kommet lengre enn jeg trodde i Hemsedal, og de flotte høstfargene som jeg hadde gledet meg til var fraværende. Fossen vi hadde utsikt til fra hytta frøs fra en dag til den neste, og vi lot oss fasinere av naturen.

Mannen min kom med tog på fredag ettermiddag, så det ble ikke mye høstferie på ham stakkar, mere en helg hjemmefra.

Turen hjem i dag var lang. Det gikk helt fint ned til Voss, men fra Voss og hjem så var det kø etter kø etter kø. Denne gangen fikk mannen min ta seg av kjøringa, mens jeg strikket og var sidemann som sørget for at ungene fikk mat og drikke. Jobben som sidemann krever at man av og til må se bakover, så når både mannen min og jeg er på farten så tar han som lett blir bilsyk seg av kjøringa mens jeg tar sidemannjobben. Helt grei fordeling for oss begge.
På hjemturen kunne mannen min fortelle at en kollega av ham hadde sagt at han aldri kunne ha kommet hjem og sagt at han ikke kunne reise på ferie som planlagt likevel slik mannen min måtte gjøre sist uke. Kollegaen hadde også lurt på hvordan vi gjorde det med tilhengeren som mannen min hadde leid på jobb, når han selv skulle kjøre tog. Hørtes ut som om mannen min hadde syntes at det var litt stas å fortelle at jeg hadde kjørt oppover med den.

Selvfølgelig så syntes jeg det var dumt at mannen min ikke kunne være med oss andre som planlagt, men det var da aldri noe alternativ å bli sint eller å la være å dra. For meg er det en selvfølge å gjøre slik som vi løste det, men jeg forstår av mannens kollega at det ikke er en selvfølge i alle familier.

Hva er det som gjør at vi mennesker reagerer så forskjellig som vi gjøre på utfordringer i hverdagen?

Sommer i Italia, vi setter kursen hjemover

Etter vår flotte uke i Toscana satte vi igjen kursen nordover mot Milano. Denne gangen skulle vi holde oss på Middelhavssiden av Italia, og vi ønsket å besøke Cinque Terre - fem små fiskerlandsbyer som ligger klort opp i fjellsiden langs den itailienske rivieraen. Byene er på Unescos verdensarvliste, er bilfrie og er fulle av turister.
Vi hadde forhåndsbestilt et forholdsvis rimelig hotel et godt stykke fra dette turistområdet, men like ved hovedfartsåren nordover mot Genova. La Greppia som lå litt nordøst for La Spezia, var rent og enkelt, og hadde deilige passe myke senger. Alle sengene vi hadde ligget i de foregående 11 nettene var mer eller mindre steinharde. Eieren Antonio var vennligheten selv, og måtte stadig klappe vår blonde femåring på hodet. Vi kom til La Greppia litt utpå dagen, men ville likevel ta turen for å få sett noen av de fem fiskerlandsbyene. Vi kjørte via La Spezia, og inn på noen svingete og smale veier i området som også er nasjonalpark. Vi passerte nedkjørslene til de tre sørligste byene for så å kjøre ned til Vernazza. Fra parkeringsområdet i Vernazza var det ca 1 kilometer å gå ned, og vi ble imponert over oppfinnsomheten for å utnytte hardt tiltrengt tomteområde.


Vi var skrubbsultne, og måtte finne oss et sted for å spise før ungene skulle bade, og valgte restauranten på moloen ut mot sjøen. Vi var alle skjønt enige om at de kunne ha gjort atskillig mer ut av den flotte plasseringen, men spiste våre pizzaer som var som pølser på Ikea - det vil si vomfyll.


Vannet i havnebassenget så skittent ut, og vi fikk overtalt ungene til at badingen måtte utsettes til neste by. Vi snirklet oss opp og ned langs veiene i nasjonalparken, og kjørte ned til den nordligste av de fem små fiskerlandsbyene, Monterosso. Da vi kom såpass sent på dagen var vi heldige og fikk plass i parkeringshuset som lå så nært man kan komme denne landsbyen. Monterosso var så absolutt en mye hyggeligere by enn den første vi besøkte. Den var mer åpen og luftig , og hvor enn vi gikk kjente vi de deiligste dufter. Vi fant raskt stranda med deilig rent og passe varmt middelhavsvann, små steiner og noen fine bølger som ungene koste seg i.


Frokosten på La Greppia var som de fleste italienske frokoster preget av mye søtmat og kaker, men vi fikk også frukt, grovbrød og yoghurt- Tedrikkere kunne velge blant over 20 teer, mens kaffedrikkerne kunne bestille hva de måtte ønske av Antonio og sønnen hans.
På vei mot Milano kjørte vi langs den italienske riviera hvor vi ønsket å finne et sted og bade og et sted hvor vi kunne spise deilig ligurisk sjømat. Den gang ei. Mellom La Greppia og Genova fant vi ikke én eneste parkeringsplass verken for bading eller for en matbit. Jeg som er ganske avhengig av å få jevnlig tilførsel av mat var temmelig gretten da vi etter timer med leting og kjøring kom til Genova hvor vi måtte sette kursen innover i landet, og gi opp målet om bading og deilig sjømat. Vi har nå notert oss til neste italiatur. Ikke tro at du skal finne en ledig parkeringsplass langs rivieran på en søndag. Da er alle italienere også ved kysten. 
Vi hadde bestilt rom for to netter på samme hotel, Novo-tel Malpensa, som vi bodde på da vi først kom til Italia, og kom heldigvis frem før de stengte bassenget for kvelden slik at det likevel ble litt bading på oss. Til middag forsøkte vi hotellets restaurant. Menyen så ut til å være en standardmeny for alle hotellene i Novotelkjeden, var forholdsvis dyr og ikke veldig fristende. Vi ble ikke veldig mette, og var skjønt enige om at dette ikke var en restaurant vi ville anbefale.
Vår siste dag i Italia ønsket vi å bruke i Milano. Vi fikk levert leiebilen vår på Malpensa, og kjøpte togbilletter for å ta Malpensa Express til byen. Merkelig nok så hadde de ikke billettautomater, så man må stå i kø til billettlukene for å få seg billetter. Fra endestasjonen for toget tok vi undergrunnen til Milanos flotte katedral og vi fikk sett både denne, oksen hvor en skal snurre seg rundt på helen for hell og lykke, byens berømte motestrøk og fikk rett og slett en liten smakebit på denne storbyen. Ungene fikk handlet litt, og vi fikk oss en deilig lunsj på en restauranten St. Lucia som vi fikk anbefalt av noen australske motefolk som vi traff på toget inn til byen.
 

Turen tilbake til hotellet ble noe hektisk da det viste seg at de to minste barna kun hadde fått enveisbillett på Malpensa Express. Nye billetter ble kjøpt, og vi rakk toget med et nødskrik.
Vel fremme på hotellet beordret jeg mann og barn ned i baren mens jeg pakket koffertene våre i fred og ro. Vin- og oljeflasker ble pakket inn i sokker, armringer og kartong og fordelt i de harde koffertene, mens alt annet som en familie på fem har med seg på 14-dagers ferie ble stappet rundt i de nevnte kofferter og i et par-tre andre kolli.


Reisen hjem til Bergen gikk via et lite og bekymringsfritt stopp i København. Ved hjemreise fra utlandet forsøker vi i det lengste å unngå Gardermoen hvor en må ta ut bagasjen, fortolle den og sjekke den inn igjen før en går ombord i flyet til ens endelige destinasjon. Tre ganger har vi opplevd at tiden i Oslo har vært for knapp slik at vi har måttet gå til flyet til Bergen uten å ha fått ut bagasjen. Med stopp i København går det stort sett alltid bra, så også denne gangen.
Til tross for at Bergen møtte oss med regn og en tredjedel av gradene vi hadde blitt vant med i Italia, så var det jammen meg godt å komme hjem. Å komme hjem til egen seng, grovt brød, skummet melk og norske aviser er alltid godt, men det er nesten slik at en må være borte en stund for virkelig å sette pris på selvfølgelighetene hjemme.
Nå, noen uker etter hjemkomst er de harde italienske madrassene nesten glemt, mens tanken på sol, hyggelige mennesker, badende og lykkelige unger, deilig mat, god vin, olivenlunder, skyfri himmel og fantastiske byggverk stadig vender tilbake i mine tanker. Italia - vi kommer gjerne igjen!

Sommer i Italia, vår uke i Chianti

Vår uke i Lamole midt i vinområdet Chianti dreide seg en del bading, litt soling, deilige solmodne tomater, deilig italiensk is, kaldt vann på flaske og annen god mat og drikke.
Det viste seg at et par av kokkene på vår nye favorittrestaurant var norske, og leide leilighet i samme hus som oss. Vi spurte og grov, og fikk vite en masse om området av dem, så tusen takk til Siri, Tor og deres venninne Marianne.
Vi besøkte Panzano, en liten by som ser ut til å ligge på en bakketopp, og som var en del av utsikten fra huset vårt. Vi besøkte søndagsmarkedet der, og hørte stadig norske stemmer rundt om kring. Området skal være et av de bedre for Chiantivin.
Vi tok oss en kjøretur til Siena hvor vi besøkte Piazza al Campo og den utrolig vakre katedralen der.



Katedralen var nesten verdt turen i seg selv, og om man glemmer man bør ha tildekkede skuldre i katolske kirker, så får du med et tynt papirsjal i inngangspartiet. Jeg fikk et slikt et over mine bare skuldre, og fjortenåringen ett rundt sine bare lår.



En deilig is fikk vi også i en isbar hvor jordbærisen var dekket av jordbær, sjokoladeisen var dekket av klumper med sjokolade, sitronisen pyntet med sitron osv. Rålekkert spør du meg!



Vi besøkte Greve og byens berømte slakter hvor annenhvert lår som hang til tørk fortsatt hadde hale.



Vi tok en tur til Montepulciano som var åsted for fiminnspillingen av Twilightfilmen "New Moon", og vi nøt Toscana og Chiantiområdet som best vi kunne.



Et nytt besøk på Ristore de Lamole ble det også, og denne gangen var bordet forhåndsbestilt, og i følge eier Filippo det beste bordet i hele restauranten. Vi hadde nok en fantastisk kveld der, og nøt solnedgangen over Chianti der vi satt.

Siste dag i Toscana ville vi benytte til et besøk på en vingård. Åpningstider var sjekket på nett, så stor var skuffelsen da vingården vi hadde sett oss ut var stengt for et lukket selskap. På neste vingård så vi ikke en sjel, så vi satte kursen hjem og stakk innom Ristore de Lamole for å kjøpe litt lokal vin der. Vi fortalte om vår bomtur for vinsmaking, og plutselig så hadde de ordnet med en en privat vinsmaking for oss senere på ettermiddagen. Det ble avtalt at vi skulle møte vinmakeren  Alyson langs grusveien til Panzano slik at hun kunne geleide oss frem til vingården Festeggiata. Vi følte oss temmelig beæret over å bli møtt av både vinmaker og eier av vingården, og var samtidig litt utilpass da vi ikke har så voldsomt greie på vin, og ei heller hadde mulighet til å kjøpe med så mye hjem.

Uansett så lærte vi mye og hadde en utrolig flott stund sammen med Tony og Alyson som hadde funnet frem pecorinoost med deres egen kastanjehonning, kirsebærplommer fra egen hage, brus til ungene og vin til oss voksne.



Vi fikk smake deres aller første Chianti som var  fra 2003, deres Super Tuscan fra 2006, og vinen fra 2008 som nettopp var kommet over på eikefat. Vingården Festegiatta er en gammel gård som iren Tony overtok på begynnelsen av dette århundret, og som han i felleskap med Alyson fra California nå jobber frem og opp. Vi dro derfra med brede smil om munnen over den hyggelige opplevelsen, med noen flasker vin og med husets egen olivenolje og honning som vi var så heldige å få i gave.



Vinsmakingen var en flott avslutning på en fantastisk uke i Chianti, før vi neste dag skulle sette kursen nordover mot Milano.

Sommer i Italia, dag 5

På vår femte dag i Italia sto valget mellom motorvei og fine litt mindre veier over fjellet fra Adriaterhavskysten mot Chianti i Toscana. Med to unger som lett blir bilsyke så falt valget denne gangen på motorveien via Bologna. Det var en del veiarbeid underveis, og dermed også kø.
Italienerne er flinke til å sette på varsellyset når det er kødannelse, og dette forhindrer nok en del kjedekollisjoner. Jeg som egentlig var mest opptatt med gps'en og strikketøyet fikk i tillegg ansvar for å styre varsellyset.
Det er forresten en heldagsjobb å være sidemann på en feriebil med tre unger i baksetet. Det er smøring av mat, sjekking av at de har poser klar i tilfelle oppkast, organisering av drikke og snacks, innsamlingv av søppel mm. Jeg tror jeg klarte jobben forholdsvis bra, for alle ble mette, ingen kastet opp og ingen kjørte inn i oss bakfra.

Transportetappen ble unnagjort på en meget varm dag, og det var 42 grader på motorveien da vi passerte Firenze.
Vårt mål var Lamole rett ovenfor Greve i Chianti, og en leilighet som lå i en gammel vingård. Landskapet var vakkert, og veien oppover kronglete og vi forsto raskt at dette ville bli bra.
Vel fremme traff vi mor i huset som beklaget at hun ikke snakket engelsk, men kun italiensk og fransk. Ikke noe problem kunne vi si, og endelig fikk jeg bruk for mitt franske mellomfag.
Leiligheten vår var over to etasjer, hadde to soverom, en tarm av et kjøkken med spiseplass, og to bad.







Egen uteplass var det også. Ungene var lystne på å bade, så det var bare å få på seg badetøyet og hoppe uti for et kjølende bad.


Vi hadde på forhånd lest at det skulle være en restaurant i nærheten av leiligheten vår, og bestemte oss for å prøve denne denne første lørdagen i Lamole. Vi troppet opp i shortser og forholdsvis enkle klær, og ble ønsket velkommen av hyggelige kelnere i fine forklær.
Vi ble presentert for en flott meny. Ikke den billige som vi trodde vi ville finne på den lokale restauranten oppi fjellet, men heller ikke med avskrekkende priser. Vi hadde en overraskende og fantastisk opplevelse takket være nydelig mat, og noen utrolig hyggelige ansatte og vennlige eiere.



Kvelden ble toppet med turen hjem under en nydelig stjernehimmel, og med ildfluene flyvende foran oss. 
Vel "hjemme" googlet vi stedet, og fant ut at "Ristoro di Lamole" var et yndet sted for mat- og vinglade både nasjonalt og internasjonalt.  Ojsann, sa vi, og bestemte oss for å returnere til restauranten senere i uka.

Sommer i Italia, dag 4

Jeg våknet rundt halv åtte, og så at mannen min som lå i det andre mobilhjemmet sammen med femåringen hadde sendt meg en melding. Han hadde knapt sovet da han sendte meldingen i halvfemtiden, både fordi det føltes som om vogntogene på veien rett utenfor campingplassen hadde gått rett gjennom rommet hans, og fordi lille frøken snupp hadde kommet oppi hans smale seng. Ja, ja tenkte jeg, her er det bare å liste seg stille inn med et par ørepropper, hente femåring og kofferter, og la mannen forsøke  å sove litt lenger. Vi andre kjøpte oss litt brød og pålegg på campingplassens butikk, og koste oss ute med en god frokost. Nå var det bare å nytte tiden før utsjekking klokken 12 med bading og soling.
Vi ble derfor litt lange i maska da det kom togende inn en 50-60 barnehagebarn med ledere med badetøy og armringer. Hvor skulle vi være da? Det løste seg fint. Barnehagebarna var i det lille barnebassenget, mens vi som bodde på campingplassen brukte det store. Det var vel egentlig badevakten som hadde det tøffest. Hodet hans gikk mye frem og tilbake mellom de to bassengene.
Vi rakk å komme oss ut fra plassen i tide, og fant oss et supermarked for innkjøp av lunsj og drikke før vi satte kursen sørover langs Adriaterhavskysten.
Målet var å finne oss et eller annet sted der for en natt. Hvor ante vi ikke.

 

Vi forsøkte å få rom i et par kystbyer i nærheten av Ravenna. Den første så ut til å være et feriested for italienere, og hadde ingen ting. Den neste hadde heller ingen ting, men vår lykke var at vi i vår leting traff på ei jente som etter å ha forsøkt å finne rom til oss på et par nabohotell, forsiktig spurte om vi kunne tenke oss å kjøre litt tilbake og innover i landet til byen hun bodde i. Vi ønsket jo bare et sted å bo, og ville selvfølgelig det, og da vi ble fortalt at denne lille byen hun snakket om var som et lite Venezia med sine kanaler så hørtes det jo ekstra spennende ut. Utstyrt med kart og tegnesaker ble vi sendt avgårde til Comacchio, en liten by i Po-deltaet hvor en stor del av levebrødet kommer fra fiske av ål.



Vi ble møtt av hyggelige Riccardo som viste oss til parkeringsplassen vår, før han hjalp oss med bagasjen opp i leiligheten vår. Leiligheten lå i Al Ponticello, et Bed & Breakfast som Riccardo og hans kone drev i huset hvor de selv bodde. Leiligheten var nydelig med tipp topp standard på absolutt alt, et lekkert bad med vaskemaskin, et kjøkken med det man trenger og fem sengeplasser.

 

Vi syntes vi var utrolig heldige som hadde kommet over dette, og syntes det var vel verdt de 150 euroene som de skulle ha for en natt med frokost.
Riccardo var vennligheten selv, og pekte ut et par spisesteder for oss og noen anbefalinger om ting man kunne se. Comacchio er liten, men temmelig idyllisk med sine kanaler og broer, og lokalbefolkningen sitter ute på sine stamkaféer mens turistene vandrer rundt omkring.



Middagen inntok vi på resturanten Le Gresine. Det var ingen andre der da vi kom, og vi hadde neppe satt oss ned om vi ikke hadde fått den anbefalt. Vi bestilte litt i blinde fra italienske menyer, men maten var god og etterhvert strømmet det til flere gjester. De fleste turister som oss.
Gode og mette, og med noen nye myggstikk utforsket vi Comacchios spennende bro, Trepponti, som lå i krysset av flere kanaler, og hadde fem "ben".

Sommer i Italia, dag 3

Fra Gardasjøen satte vi kursen mot Venezia. Tanken var å finne oss et hotell i Mestre, men etter et par tilbud på vel 300 Euro satte vi kursen mot Camping Jolly hvor vi fikk to mobile homes for en tredjedel. Riktignok ikke med frokost, men med gratis parkering og badebasseng til fri bruk. Jolly har shuttlebus til Venezia på formiddag og kveld, men siden vi kom litt utpå dag måtte vi ta rutebuss utover. Vi forsøkte å betale for oss på bussen, men sjåføren med headset ristet bare på hodet. Sannsynligvis skulle vi ha kjøpt billetter et annet sted før vi gikk ombord, så der satt vi da som førstegangs snikere på bussen, og det i Italia.
Vel fremme i Venezia fant vi gondolutleieren som forsøkte å selge oss diverse forskjellige gondolturer. Vi valgte den til 100 Euro som tok oss en liten runde på de nærmeste kanalene.



Tabben vår var at vi ikke tok lillefrøkna på toalettet før vi satte oss i båten, og hun ble sittende å riste av tissetrengthet store deler av turen. Toalett finner man bl.a  ved bussholdeplassen i Venezia.
Etter turen var det tid for lunsj, og vi satte oss ned ved en uterestaurant hvor vi ble servert en jordbæraperitiff. Minstegullet vårt på fem fikk en kurv med gatekritt mens vi ventet på maten, og hun og størstegullet koste seg med å tegne på fortauet, mens vi andre koste oss med brød og olivenolje.



Gode  og mette satte vi kursen mot Markusplassen. Vi gikk og vi gikk blant alle kanaler, fine hus og turister. T-skjorter og maske ble kjøpt underveis, og alle barna var fornøyde da vi endelig nådde målet og fikk fotografert dette.



Vi så raskt at vi aldri ville rekke bussen tilbake tilbake til campingplassen dersom vi skulle gå tilbake til bussholdeplassen, og fant dermed ut at vi ville prøve en taxibåt. For en lekker båt, og for en deilig tur! Jeg kunne kjørt rundt i Venezias kanaler dagen lang jeg i en slik lekker mahognibåt.



Turen fra Markusplassen til busstasjonen kostet riktignok 60 Euro, men jeg anbefaler heller en tur med taxibåt enn en gondoltur.
Etter et avkjølende bad i bassenget  på Jolly camping, inntok vi kveldsmåltidet på campingplassens restaurant. De hadde god pizza og pasta, men også mye mygg, og turens første myggstikk ble registrert.
Inne på campingplassen bruker man egne kort som man på forhånd fyller opp. Sikkert enkelt i forhold til campingplassens regnskap, men noe tungvint dersom man ikke har kontanter i lommeboken da påfyllingen må foretas kontant.
Les mer i arkivet » November 2012 » Oktober 2012 » August 2012
Merete

Merete

44, Bergen

1967-modell, gift, tre barn, har alltid et håndarbeid i nærheten, er glad i å lese og prøver å få tid til litt trening innimellom alt dette og jobb. Jeg blir glad om du legger igjen et lite spor etter besøket ditt.

Follow Me on Pinterest

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits